Forsker advarer om de mindre kjente hagerømlingene

– Det er mange arter her som er gode kandidater. Mange hageplanter sprer seg lett ved kasting av hageavfall utenfor gjerdet, flytting av jord som inneholder deler av rot, stengel eller frø, sier seniorrådgiver Olga Hilmo som er prosjektleder for arbeidet med fremmede arter og Fremmedartslista i Artsdatabanken.

Lupin og rynkerose

De fleste hageeiere kjenner allerede godt til lupin og rynkerose. Rømlingene er ofte forkledd som vakre og yndige blomster i flotte farger. Moskuskattost seiler opp som en ny god kandidat til en blomst som hageeiere bør passe på. Det samme gjelder valurt som sees oftere og oftere utenfor hagen, det samme gjelder honningknoppurt og praktmarikåpe.

Hagerømlingene kan være til skade for artsmangfoldet i naturen. De fleste av hageplantene våre kommer fra andre land. De har ikke spredt seg til Norge på naturlig vis, men er fraktet hit av mennesker. Typisk er det planter fra deler av verden der klimaet er ganske likt det norske.

Høyrisikoarter er planter i kategoriene høy risiko eller svært høy risiko i Fremmedartslista. Disse ble tidligere kalt svartelistede arter.

Hilmo oppfordrer hageeiere om å velge riktige planter og unngå de som har potensial for å gjøre skade om de etablerer seg ute i norsk natur. Mange hageplanter er også harmløse. Det er de som ikke overlever på sikt i den barske norske naturen. Det kan for eksempel være lavendel, madonnalinje eller tigerlilje. Flere av hagesentrene merker planter med økologisk risiko og spredningsevne.

Rynkerose, eller rosa rugosa, ble innført tidlig på 1800-tallet for å pryde hager og stabilisere sanddyner. Den har spredt seg ut i naturlige omgivelser i store deler av Nord-Europa. Foto: Oddvar Pedersen/artsdatabanken / NTB

Andre buskvekster

Seniorrådgiveren i Artsdatabanken peker også spesielt på slireartene som er eksempler på arter som hagefolk bør følge med på.

– De er spesielt problematiske fordi de kan etablere seg i mange ulike naturtyper og utkonkurrere andre arter. Den endrer vokseplassen helt og kveler vegetasjonen rundt, sier hun.

I tillegg lister hun opp noen skumlinger som er gode eksempler blant buskene, men som ikke er kjent blant alle hageeiere. Det gjelder flere busker i slekten spirea og mispel, blant annet rognspirea, bleikspirea og blankmispel

Disse er ikke så enkelt å kontrollere siden mange av hagebuskene sprer seg med fugler som spiser bærene.

– Mange har også gyvel i hagen sin, og disse må vi passe ekstra godt på. Det er en art som har spredt seg raskt og kan fortrenge arter som hører naturlig til i Norge. Den har også nitrogenfikserende knoller som endrer næringsinnholdet i jorda, advarer hun.