Corona havner neppe på navnetoppen

Nybakte foreldre bruker fortsatt færre konsonanter, mye vokaler og gjerne to vokaler som står ved siden av hverandre, når de velger navnet til det nye barnet.
Nybakte foreldre bruker fortsatt færre konsonanter, mye vokaler og gjerne to vokaler som står ved siden av hverandre, når de velger navnet til det nye barnet. Foto: Lise Åserud / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til nå har ingen norske jenter blitt oppkalt etter helgenkvinnen Corona. Og det vil nok heller ikke skje framover, tror navneforsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I fjor kunne Corona vært et fint navn, men det er neppe et navn som norske foreldre vil velge i år, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.

Han tipper hvert år hvilke navn som er de mest populære når nybakte foreldre velger navn til barnet. Store samfunnshendelser er blant tingene som kan påvirke navnetrender.

Det er flere jenter rundt om i verden som i dag heter Corona, blant annet i Sverige og Nederland. Navnet er etter en katolsk helgenkvinne fra omkring år 100 i Syria, og betydningen er blomsterkrans eller krone.

– Etter krigen fikk mange norske gutter navnet Fred. De fleste som heter Fred i dag er født i 1945 og 1946, sier Utne.

Om pandemien skulle påvirke navn i dag, måtte det være et navn som uttrykker glede, en positiv verdi som går på håp og lys, som en motsetning til alt som skjer, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da kunne man på norsk valgt Håp. Men jeg har ikke sett noen tegn til dette.

120 år siden

En rekke ting spiller inn når foreldrene velger nye navn. Stor oppmerksomhet i mediene er alene ikke nok for at det skal slå an hos foreldrene. Navnet må også passe med andre trender i tiden. Da får navnene virkelig en dytt, som man så med Nora og William i TV-serien «Skam».

Ifølge Utne er det å lete blant gamle navn blant de sterkeste trendene i dag. Og ikke bare i Norge: Foreldre ellers i Europa og USA leter etter navn til barna sine på samme måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange navn som kommer opp, kan være navn som var populære på 1900-tallet, for mellom 100 og 120 år siden. De øverst på topplista den gangen, er fortsatt litt utslitte, men mange ser nedover på listen over de 50 mest brukte, sier han.

Navnene fra 50- og 60-tallet som Jan, Per, Geir, Terje og Kjell, eller Bente, Toril, Tove, Wenche og Anita, som dagens besteforeldre fikk, er helt ute nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tysk opphav

Gamle norske navnetradisjoner, navn fra kongesagaer og bibelhistorien er viktige inspirasjonskilder. Det kan være navn som ikke har vært i vanlig bruk på over tre hundre år, men samtidig må det likevel føles litt kjent. Det kan ikke være for spesielt, ifølge navneforskeren.

På guttesiden kryr det med guttenavn fra bibelhistorien. I dag har vi Jakob, Lukas, Filip og Noah. For noen år siden hadde vi Markus og Matias. Mens Samuel og Isak er på vei opp, sammen med Elias som allerede er mye brukt. Blant jentene har vi Sara og Maria som bibelske navn, og kanskje også Ada, som samtidig har et gammelt tysk opphav som også er en trend på vei oppover.

Forskeren mener et annet godt eksempel på bibelske navn er Leah. Navnet, som allerede var på vei oppover topplista, fikk ekstra fart da Leah Isadora i kongefamilien ble født. I tillegg har navnet også lyden med vokaler som folk liker så godt for tiden

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er to vokaler og nesten ingen konsonanter, for h-en på slutt uttales ikke, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Glade i vokaler

Vi bruker fortsatt færre konsonanter, mye vokaler og gjerne to vokaler ved siden av hverandre. I tillegg er bokstavene L og M også veldig populære. Disse bokstavene er med i mange av de mest populære navnene. Fra 2019-lista har vi guttenavn som Lukas, Filip, Oliver, Emil, William, Aksel, Liam, Magnus og Mateo. Blant jenter Ella, Olivia, Leah, Emilie, Amalie, Vilde, Alma, Tiril, Emma, Maja og Mia.

– Disse bokstavene har slått seg voldsomt opp på 2000-tallet. De har så gode stemte lyder og tonale. Det liker foreldre nå, og det setter et voldsomt preg på navneskikken.

Ivar Utne understreker at en må se på navnene over en periode på ti år for å tydelig se de store forandringene. Topp-ti-listen fra et år til det neste, er forvekslende like.