Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd

Norges FN-ambassadør Mona Juul på vei til FNs hovedkvarter for å avlegge stemme onsdag. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Norges FN-ambassadør Mona Juul på vei til FNs hovedkvarter for å avlegge stemme onsdag. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Vi vil bruke erfaringen fra flere tiår med arbeid for fred og forsoning, sier statsminister Erna Solberg etter at Norge sikret seg en plass Sikkerhetsrådet.

Det er klart etter avstemningen som ble holdt i FNs hovedforsamling i New York onsdag.

Norge, Irland og Canada kjempet om to plasser i Sikkerhetsrådet for landene i den såkalte vestgruppen. Irland og Norge ble valgt inn, mens Canada måtte se seg slått.

Av de tre landene var det Norge som fikk flest stemmer: 130, to flere enn grensen for å oppnå det nødvendige to tredels flertall.

– Trenger mer samarbeid

Statsminister Erna Solberg (H) takker FNs medlemsland for tilliten de har vist ved å gi Norge en plass i FNs sikkerhetsråd.

– Norge vil takke FNs medlemsland for tilliten. Verden trenger mer internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet, og vi vil bruke plassen i Sikkerhetsrådet til å styrke dette arbeidet, sier statsministeren.

Det er 20 år siden Norge sist satt i Sikkerhetsrådet.

– Vi vil bruke erfaringen fra flere tiår med arbeid for fred og forsoning til å være brobygger og søke løsninger på de utfordrende konfliktene som kommer på Sikkerhetsrådets bord. Folkeretten og menneskerettighetene vil ligge til grunn for vårt arbeid, fortsetter hun.

Solberg sier Norge vil prioritere å styrke beskyttelse av sivile, inkludert barn, og sikre kvinners rolle og deltakelse i internasjonalt freds- og sikkerhetsarbeid.

Lang valgkamp

Norge har hatt sete i Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere, forrige gang fra 2001 til 2002. Allerede i 2007 lanserte Norge sitt kandidatur fram mot årets valg.

I 2016 ble valgkampen trappet opp, og siden da har den kostet Norge 29 millioner kroner, ifølge Utenriksdepartementets egen oversikt.

Den politiske dynamikken i Sikkerhetsrådet er imidlertid annerledes nå enn forrige gang Norge hadde en av de roterende plassene i rådet.

De geopolitiske spenningene de dypere, særlig mellom vetolandene USA, Russland og Kina. Det har blant annet har ført til at antall sikkerhetsrådsresolusjoner har falt dramatisk. I fjor var antallet det laveste siden 1991.

Et mer splittet sikkerhetsråd er nødvendigvis ikke dårlig nytt.

– Det kan gi Norge mange muligheter, sier forsker Niels Nagelhus Schia. Han peker på Sverige som i 2017 greide å få til en resolusjon om humanitær hjelp i Syria til tross for at Russland nedla veto mot nesten alle Syria-forslag.

Avhengig av USA

Norges rolle i Sikkerhetsrådet kommer likevel til å bli sterkt preget av utfallet av presidentvalget i USA, mener journalist Tove Gravdal.

– Hvis Donald Trump blir gjenvalgt, blir det forferdelig krevende for Norge siden han bryter så til de grader med viktige prinsipper for Norge, sier FN-kjenner Gravdal, som nylig utga bok om Norge og Sikkerhetsrådet.

Det blir noe helt annet og langt enklere for Norge om demokraten Joe Biden blir valgt. Da mener hun vi vil få en amerikansk politikk i FN som ligner Barack Obamas, for eksempel når det gjelder Israel som han var kritisk til.

– Unik kompetanse

Stemmegivningen i FN-bygningen onsdag ble preget av tiltakene for å hindre koronasmitte. Medlemslandenes FN-ambassadører var iført munnbind da de møtte opp i puljer for å avgi stemme.

I sluttspurten av valgkampen framhevet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) Norges erfaring med fredsprosesser og fredsmegling.

– Vi har en unik kompetanse som rådet har bruk for. Som et lite land med en uavhengig stemme, kan Norge være mer kreativ, sa hun i et intervju med NTB.

– Politisk stormannsgalskap

Hun framholdt også at det er viktig at små land som Norge tar ansvar og bidrar til å gjøre Sikkerhetsrådet bedre.

Det norske kandidaturet har imidlertid vært omstridt, både på Stortinget og blant politiske analytikere.

– Norges nyvunne plass i FNs sikkerhetsråd er et uttrykk for politisk stormannsgalskap, sa Frps Christian Tybring-Gjedde kort etter avstemningen i New York.

Også Rødt-leder Bjørnar Moxnes har vært skeptisk til den norske innsatsen for å bli valgt. Forsker Asle Toje sier til NTB at han ikke tror Norge vil utgjøre noen forskjell i Sikkerhetsrådet.

Toje mener imidlertid også at valgseieren er en fjær i hatten for norsk diplomati og at det er bra det er mulig å nå opp «når man spiller rent».

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært