Rapport om kirkevalget forteller at felles valglokaler er viktig

Erna Solberg da hun stemte i kirkevalget i 2019. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Erna Solberg da hun stemte i kirkevalget i 2019. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

KIFOs rapport om kirkevalget 2019 viser at valgoppslutningen i gjennomsnitt er fem prosentpoeng høyere der valglokalene er sammen med det offentlige valget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Velgerundersøkelsen fra kirkevalget viser også at 81 prosent av velgerne mener det er viktig at kirkevalget foregår samtidig med det offentlige valget, skriver Den norske kirke i en pressemelding.

Velgerundersøkelsen ble gjort av Institutt for Kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

– Kirkedemokratiet er i stadig utvikling. Det skal være enkelt for velgerne å stemme og å ta stilling til hvem de ønsker å stemme på. Denne rapporten gir oss nyttig kunnskap når vi skal arbeide videre med demokrati og valgordninger, sier leder Kristin Gunleiksrud Raaum i Kirkerådet.

Nedgang i valgdeltakelsen

10,8 prosent avla stemme ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Dette er en nedgang på 4,3 prosentpoeng fra rekordåret 2015. Da engasjerte spørsmålet om vigsel for par av samme kjønn mange velgere. I valg av menighetsråd deltok 11,8 prosent, en nedgang på 3,9 prosentpoeng fra 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også en nedgang i antallet kandidater som stiller, noe Raaum mener er utfordrende.

– Vi må gjøre det mer attraktivt å stille til valg. Det viktigste da er å sikre den reelle innflytelsen demokratiske organer skal ha på alle nivåer. Vi må tydeliggjøre de politiske rollene og mandatene, sier Raaum.

God kjønnsbalanse, dårlig aldersbalanse

Ifølge rapporten er kjønnsbalansen i menighets- og bispedømmerådene i stor grad på linje med det kirken ønsker. Imidlertid er det svært få unge som blir valgt inn. Én av 20 valgte i menighetsrådene er under 30 år, mens i bispedømmerådene og kirkemøtet er det nesten én av fem.

– Kirkens valgte organer skal være representative med hensyn til blant annet alder og kjønn. Jeg er glad for at kjønnsbalansen er tilfredsstillende, men vi har ikke nådd målet om 20 prosent under 30 år, sier Raaum.