Urovekkende isbremålinger: Alle krymper

Nigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Nigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) måler fronten på 36 isbreer i Norge. I 2019 har alle trukket seg tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.

I snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.

Det er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.

Nigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.

– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.

De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.

Isbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.

Årsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.