– Norsk barnehage er middels

Bør får bedre tilbud: Norske barnehager tilbyr barna «relativt lite støtte når det gjelder læring og språk», viser ny forskning. Heller ikke på omsorgsbiten er nivået mer enn middels. ILLUSTRASJONSFOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX
Bør får bedre tilbud: Norske barnehager tilbyr barna «relativt lite støtte når det gjelder læring og språk», viser ny forskning. Heller ikke på omsorgsbiten er nivået mer enn middels. ILLUSTRASJONSFOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi tar liksom bare for gitt at norsk barnehage er verdens beste, sier en av landets fremste barnehageforskere. Det er den ikke, ifølge forskningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er riktig som psykolog Sissel Unger sa i Dagsavisen i går, sier professor i pedagogikk May Britt Drugli: At «alle» ettåringer i Norge som går i barnehagen er et eksperiment.

Men alternativet er ikke bedre:

– Det er viktig å huske at ettåringene ikke var hjemme hos mor tidligere heller. De var ute i det grå markedet, med dagmammaer som vi ikke hadde noe kontroll over.

Dagsavisen har i sommer skrevet om hvordan samfunnet kunne organiseres annerledes, slik at foreldre kan være mer sammen med barna sine.

– Det er fint om vi legger til rette for et samfunn der folk kan velge å være hjemme lenger. Men, barnehagen er en politisk og sosial realitet. Og den er et bedre alternativ enn det grå dagmammamarkedet. Idealtilstanden der mor – eller far – er hjemme med barnet, har ikke eksistert siden kvinnene gjorde sitt inntog i arbeidslivet for over 40 åt siden, sier Drugli.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor må vi sørge for at norske barnehager er så gode som mulig. Og der har vi mye å gå på, viser forskningen til Drugli og mange andre. Norsk barnehage er ikke spesielt god. Den er middels, rett og slett.

Les også: Mødrene jobber litt mindre – selv om barna er i barnehage

Middels og enda svakere

Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge. Hun og Turid Suzanna Berg-Nielsen, professor i psykologi samme sted, publiserte nylig artikkelen

May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, fant at barnehagen scorer middels og enda svakere. Foto: Dorte Larsen
May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, fant at barnehagen scorer middels og enda svakere. Foto: Dorte Larsen

«Samspillskvalitet mellom ansatte og små barn (1-3år) i norske barnehager» i det pedagogiske fagtidsskriftet Paideia.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen presenterte funn basert på observasjoner i 106 avdelinger i 92 ulike barnehager. Og funnet er ikke veldig lystig lesning:

Barna i norske barnehager opplever «middels god støtte når det gjelder emosjonell og adferdsmessig utvikling».

De opplever «relativt lite støtte når det gjelder læring og språk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

SV-nestor: – Barnehagene har kommet altfor tidlig inn i barnas liv

Bekrefter tidligere funn

Drugli og Berg-Nielsens funn bekrefter dermed det som kom fram i GoBaN-undersøkelsen, den største undersøkelsen om tilstanden i norske barnehager hittil.

I en av artiklene som oppsummerer GoBaN, slår forskerne fast at barnehagene ligger mellom middels og høyt på grunnleggende interaksjonsferdigheter. På den mer læringsrettede interaksjonen, var snittscoren «ikke tilfredsstillende».

– Det er ikke lav kvalitet på det sosioemosjonelle tilbudet i norske barnehager, men nivået er heller ikke høyt, oppsummerer Drugli eget og tidligere funn.

Hun er usikker på om forskningsfunnene vil føre til endring.

– GoBaN rikket litt ved bildet om at barnehagene våre er veldig gode. Men kanskje ikke nok, sier Drugli.

Les også: – Jeg kjenner på press, jag og utilstrekkelighet

Artikkelen fortsetter under annonsen

God barnehage = trygge barn

May Britt Drugli tror likevel ikke at nivået i barnehagen betyr at tilbudet er skadelig for barna.

– Godt er gjerne godt nok for barn, heldigvis. Det er jo ikke alle foreldre som scorer høyere enn middels heller. Men resultatet er selvsagt ikke godt nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun følger ikke barnehagekritikerne som mener at tilknytningsforskningen viser at barnehagen per se er skadelig for de minste barna.

Drugli sier hun leser Allan Schore, den fremste fagpersonen på feltet, annerledes enn blant andre Sissel Unger og John Downing, som mener Schores forskning viser at barn skal være hjemme med mor, og etter hvert far, de første leveårene.

– Schore snakker ikke om norsk barnehage. Han viser at et barn trenger voksenpersoner som gir barnet trygghet for at hjernen skal utvikles. Gode tilknytningsmekanismer i barnehagen vil kunne gi akkurat det, sier Drugli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes ikke evidens, altså klare funn, på at det er forskjell i utviklingen om barnet starter i barnehagen som ettåring eller toåring. For eksempel finner Den norske mor og barn-undersøkelsen, som har pågått siden 1999, ingen forskjell i psykisk helse ved fem års alder som kan forklares med startpunkt i barnehagen.

Tvert imot, sier Drugli: Det finnes funn som viser at 18 måneder gamle barn som har tillitsforhold til fem voksne, har bedre psykisk helse enn barn som har færre voksenrelasjoner i livet sitt.

For lite, for sent

Men forskningen er entydig: Små barn kan ikke være alene over tid, uten gode voksenrelasjoner.

– Vi må skape gode barnehager, som oppfyller kravene Schore og andre stiller til relasjoner og tilknytning. Dette er noe politikerne må ta på alvor, sier Drugli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke konstruktivt å være imot barnehagen i Norge i dag. Den er en realitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men også jeg er imot dårlige barnehager, sier Drugli.

Hittil har barnehagesatsingen handlet om kvantitet. Nå må vi fylle barnehagene med kvalitet. Da er bemanningsnormen som sier at det nå kan være maks tre barn under tre år per voksen, et fint førstesteg, mener professoren. Men det er altfor lite.

– Når bemanningsnormen bare oppfylles i noen timer midt på dagen, men ikke på morgenen og ettermiddagen, er det for lite, og for dårlig, sier Drugli.

I bunn og grunn handler det om hvor mye vi prioriterer barnehagene. Vi vet at hjernen utvikles voldsomt i de første leveårene, og at de første årene setter preg på resten av livet. Jo bedre barnehagen er, desto bedre blir samfunnet på sikt, kunne man nesten si.

– Det koster penger, selvsagt. Men hittil har vi liksom bare bestemt oss for at vi per definisjon har verdens beste barnehage i Norge, at den er så veldig god. Det er den dessverre ikke, viser forskningen, sier Drugli.

Nei. Den er middels.