Dersom E-tjenesten får informasjon om alvorlig kriminalitet gjennom internettovervåking, må den kunne dele det med politiet, mener påtalemyndigheten. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Statsadvokat vil la politiet få informasjon hentet inn under ny etterretningslov
Dersom E-tjenesten får overvåke internettrafikken til og fra Norge, bør politiet også kunne bruke materialet, mener påtalemyndigheten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det nasjonale statsadvokatembetet reagerer på en av avgrensningene i forslaget til ny etterretningslov, nemlig at overvåkingen bare skal kunne brukes til å hindre terror eller angrep fra fremmede makter, skriver Klassekampen.
– Hvis man med denne metoden får informasjon om alvorlig kriminalitet, blir det veldig vanskelig for Etterretningstjenestens ansatte å ikke gjøre noe med det, sier statsadvokat Carl Fredrik Fari. Han har skrevet høringssvaret, som også er omtalt på Rett 24.
– Det er snakk om en svært inngripende metode, likevel bør E-tjenesten dele overskuddsinformasjon om de alvorligste forbrytelsene, mener Fari. Han understreker at det er snakk om informasjon Etterretningstjenesten har hentet inn og at politiet ikke kan bestille overvåking av enkeltpersoner.
Professor Olav Lysne advarer mot at overvåkingen skal brukes for å fange kriminelle.
– Årsaken til at det digitale grenseforsvaret i det hele tatt er akseptabelt, er at det utelukkende skal brukes til å sikre rikets sikkerhet. EU-domstolen sier det ikke er lov å bruke informasjonen til kriminalitetsbekjempelse, sier Lysne.
