PST: Ekstreme islamister fortsatt den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge

Generelt opplyser PST at trusselbildet i Norge er preget av stabile og relativt varige utviklingstrekk.

– Samtidig vet vi at enkelthendelser og episoder plutselig vil kunne inntreffe og få en stor og ofte uforutsigbar innvirkning på samfunnet. En vurdering av framtiden vil derfor alltid være usikker, skriver de.

I trusselvurderingen for 2019 trekkes ekstreme islamistiske grupper fortsatt fram som den mest alvorlige terrotrusselen mot Norge. PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet, men at antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt vil være lavt.

– Svekkelsen av IS har medført redusert radikaliseringsvirksomhet og støtte til ekstrem islamisme i Norge. Det vil likevel være enkelte ekstreme islamister som anser Norge som et legitimt mål for terrorhandlinger, skriver PST.

– Al-Qaida arbeider fortsatt mot et langsiktig mål om å etablere et islamistisk kalifat og samle den globale, militante jihad-bevegelsen. Terrororganisasjonen har fremdeles vestlige land i sitt fiendebilde, men det er sannsynlig at de det kommende året vil prioritere angrep i områder hvor de allerede har en tilstedeværelse, skriver de videre.

Det understrekes også at selv om Norge inngår i fiendebildet til både IS og al-Qaida, er det «flere andre europeiske land som er langt mer framtredende i dette bildet».

Sannsynligheten for at norske høyreekstreme eller venstreekstreme grupper gjennomfører terrorangrep i Norge i 2019, vurderes som liten.

Tonet ned

PST har de siste årene tonet ned trusselen fra det ekstreme islamistiske miljøet i Norge, men sier denne gruppen fortsatt utgjør den største terrortrusselen mot Norge.

Årets årlige trusselvurdering er den siste vi får fra Benedicte Bjørland. Hun har ledet PST siden 2012.

1. april starter hun i jobben som politidirektør. Her venter det fortsatt utfordringer knyttet til de store omstillingene i politiet og politireformen. Bjørnland har tidligere uttalt at det er viktig å ivareta tillitsdimensjonen i norsk politi, og at politiet greier å levere troverdig i sin straffesaksbehandling.

Ved siden av den årlige trusselvurderingen som publiseres klokken 13, ble det mandag også kjent at PST er i gang med å kartlegge trusler mot politikere som de mener er et demokratisk problem.

Prosjektet heter Operasjon hat. PST skal kartlegge hva politiet gjør, hva PST gjør og hvordan trusler skal bli tatt på alvor.

Aktuelt: PST reagerer på at flyktning fikk skytetrening

Demokratisk problem

– Vi ønsker at de som truer politikerne får adekvat oppfølging. At det etterforskes med kraft og at reaksjonene er deretter. Slik vi ser det, så rammer ikke dette bare politikere som enkeltpersoner, men det er også et demokratisk problem, sier Bjørnland til NRK.

Bjørnland uttalte tidligere denne måneden at ekstremisme ikke er et stort problem i Norge, og at hun tror på kunnskapsbestemt forebygging i kampen mot ekstremisme.

– Strenge straffer alene vinner ikke denne kampen. Høy strafferamme kan, slik jeg ser det, være et dilemma i det forebyggende arbeidet. Det er de som står nærmest som oftest fanger opp om sønnen eller datteren er i faresonen. Strenge straffer kan gjøre det vanskeligere for dem å ta kontakt med myndigheter. Vårt mål er imidlertid å nå disse personene allerede før det begås lovbrudd, sier den påtroppende politidirektøren.

Les mer: – Trusler mot politikere er et demokratisk problem