Amnesty forventer at kongen tar opp menneskerettigheter under Kina-besøket

Flankert av utenriksministeren, næringsministeren og en rekordstor næringslivsdelegasjon, skal kongeparet på en åtte dager lang reise i Midtens rike fra torsdag av.

Amnesty International mener det er på sin plass at hele delegasjonen har menneskerettighetene i bakhodet i møte med kinesiske myndigheter, næringsliv og andre aktører.

– Norge kan ikke la være å ta opp menneskerettighetene i møtet med Kina uten å miste all kredibilitet som et land som står opp for disse rettighetene. Det vil også være et forferdelig slag i ansiktet til alle de engasjerte menneskene i Kina som prøver å forbedre situasjonen i landet sitt og vi håper og forventer at Norge taler deres sak, sier Amnesty i Norges fagperson for Kina, Gerald Kador Folkvord, til NTB.

Ønsker tydelig tale

Amnesty-rådgiveren ber kongen være «tydelig om menneskerettigheter» under besøket, hvor han blant annet skal møte president Xi Jinping i Beijing og besøke næringsliv og politikere i Dunhuang i Gansu-provinsen og i Shanghai.

Han ber samtidig regjeringen om å ta opp situasjonen i den autonome Xinjiang-regionen nordvest i landet, som i stor grad er befolket av muslimske uigurer. Menneskerettighetsorganisasjonen publiserte nylig en rapport hvor det hevdes at oppimot en million mennesker holdes innesperret i interneringsleirer i området. Mange av dem er ifølge Amnesty anklaget for å være ekstremister på svært tynt grunnlag og uten dom.

– Amnesty forventer at regjeringen, med utenriksministeren og næringsministeren i spissen, tar opp utfordringer med ytringsfrihet, forfølgelse av advokater, journalister og menneskerettighetsforkjempere og situasjonen i Xinjiang med kinesiske myndigheter, sier Folkvord.

– Bred dialog

Kommunikasjonssjef Guri Varpe ved Det kongelige hoff henviser til UD for kommentarer om menneskerettighetene i Kina.

– Utenriksdepartementet håndterer de politiske spørsmålene når det er et statsbesøk, fordi kongeparet jo da representerer regjeringen, sier hun.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at Norge ønsker «et bredt forhold til Kina».

– Dialog og samarbeid knyttet til viktige tema, som klima og bærekraftig utvikling, internasjonal handel og globalisering, fred og forsoning og menneskerettigheter er sentralt i så måte, sier hun i en epost til NTB.

Søreide påpeker at menneskerettigheter er en integrert del av regjeringens utenrikspolitikk.

– Derfor er den også en viktig del av dagsorden for vår dialog med Kina.

– Forholdet til Kina utvikler seg positivt, slår hun fast.

Hovedtema i 97

Tonen er noe annerledes enn under sist statsbesøk til Kina i 1997. Den gang var menneskerettsspørsmål et hovedtema i de politiske samtalene mellom norske og kinesiske myndigheter i Beijing. Kineserne fikk blant annet presentert en liste over personer norske myndigheter mente var blitt urettmessig behandlet.

– Spørsmålet om menneskerettigheter står over de rent kommersielle interessene, sa daværende utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) i forkant av besøket.

Mye har imidlertid skjedd siden 1997.

Norge kom i 2016 ut av en seks år lang diplomatisk isfront med Kina, som ble utløst da nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Det kjølige forholdet førte blant annet til vansker for norsk eksportnæring. I forkant av tildelingen hadde Norge i flere år en menneskerettighetsdialog med Kina, som også strandet.