Regjeringen gir budsjettpenger til oljeleting ved delelinjen

Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til kartlegging av en stor havbunnsstruktur som går over delelinjen mot Russland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen.

– Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland til NTB.

Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet.

– Ivareta norske nasjonale interesser

Ifølge Dagens Næringsliv er antakelsen at russerne sitter på mer kunnskap om hva som ligger under havbunnen i området.

– Nå legger vi opp til et kartleggingstokt som skal gå i områdene mot russergrensen fordi vi vet at de leter. Hvis de sitter mer informasjon enn oss, da har vi en svakere posisjon i fordelingen av ressurser, sier statsminister Erna Solberg (H) til avisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har foreslått det før, men blitt nedstemt. Nå mener vi det er svært viktig for å ivareta norske nasjonale interesser, sier Solberg om hvorfor det har tatt åtte år fra delelinjeavtalen kom på plass til Norge kunngjøringen om leting kommer.

– Viktig med høyt tempo

– Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Terje Halleland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem. Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet. Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85.000 kvadratkilometer som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljøorganisasjoner imot

I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet. De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet.

Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet.