Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Rapporten er utarbeidet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Kristian Tronstad ved By- og regionsforskningsinstituttet ved Oslo Met.
Ifølge tall fra 2016 var om lag 45 prosent av flyktningkvinnene sysselsatt etter 6–10 års botid i Norge. Det er høyere enn land som Tyskland (20 prosent) og Østerrike (18 prosent), som ikke har tiltak for å kvalifisere og integrere flyktninger i like stort omfang.
De skandinaviske landene skiller seg med ut med omfattende introduksjonsprogram sammenlignet med andre land i Europa, opplyser Tronstad.
– Det er ikke det at flyktningene som kommer til Norge er enklere å integrere, konstaterer han.
40–45 prosent av flyktningene i Europa er kvinner, og flere faktorer gjør at barrierene er høyere for dem enn for menn: De har oftere liten eller ingen utdanning, de strever mer med å lære språket og har dårligere helse. De har også mindre nettverk, og dessuten er det mange som føder barn kort tid etter ankomst. Sysselsettingen blant mannlige flyktninger er høyere enn for kvinnene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTronstad påpeker at sysselsettingen blant flyktningkvinner i Norge er lav de første to-tre årene, men at den deretter stiger raskt med lengre botid.
– Selv om kvinnene har lav formell kompetanse og kommer til et norsk arbeidsmarked med høye krav til formell kompetanse og utdanning, kommer mange av dem likevel i arbeid, sier Tronstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er likevel et faktum at sysselsettingen for flyktningkvinnene aldri kommer opp på samme nivå som andre kvinner i Norge og Sverige
Introduksjonsprogrammene i Norden er obligatoriske både for kvinner og menn som får opphold som flyktning. Like omfattende programmer finnes ikke i andre europeiske land.
Ifølge Tronstad og OECD-økonomen Thomas Liebig viser den ferske rapporten at det er verdt å investere i slike kvalifiseringsprogram.
– Selv om flyktningkvinner møter en rekke barrierer for å få komme i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper flere flyktninger til å kvalifisere seg for en jobb i det norske arbeidsmarkedet, sier Tronstad.
