Meny

Støre: – Regjeringen passiv i møte med høy arbeidsledighet og lav jobbvekst

Se opptak fra deler av spørretimen over.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiet går løs på det de mener er en passiv holdning fra den blåblå regjeringen når det kommer til arbeidsledighet og sysselsetting.

I den ordinære spørretimen onsdag måtte 8 ulike statsråder svare på 14 spørsmål fra representanter fra Arbeiderpartiet, som tar for seg det partiet mener er manglende innsats fra regjeringen når det gjelder arbeidsledighet og sysselsetting.

– Er det én ting som definerer Solberg-regjeringens fire år ved makta, er det at de har vært passive i møte med rekordhøy arbeidsledighet og rekordlav jobbvekst, sier partileder Jonas Gahr Støre til ABC Nyheter.

– Satsningen på de store skattekuttene har ikke gitt resultater, ledigheten er høy og sysselsettingen faller. Det er alvorlig, fortsetter han.

Les også: Ap: Jensen jukser med jobbtall

– Nesten ingen resultater å vise til

Arbeiderpartiet etterlyser tiltak for nye arbeidsplasser innen en rekke næringer.

– På område etter område, savner vi initiativ fra denne regjeringen. Før Stoltenberg II-regjeringen gikk av, la vi frem en næringsmelding som pekte på at det burde satses på: energi, marin, reiseliv, IKT og helse- og velferdsteknologi. Nå har det snart gått fire år, og Høyre og Frp-regjeringen har nesten ingen resultater å vise til, sier Støre.

– Fellestrekket for alle disse næringene er at det trengs en aktiv næringspolitikk, hvor staten er en partner for næringslivet og ikke bare overlater til markedet å løse problemene, oppsummerer Ap-lederen.

Les også: SSB: Arbeidsledigheten falt til 4,7 prosent

– Fornøyd med egen innsats?

Blant andre fikk arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) spørsmålet: 

«Sysselsettingen blant unge var i 2016 den laveste på over 20 år. Andelen unge uføre har økt sterkt de siste årene. Er statsråden fornøyd med egen innsats?»

– Jeg deler representantens bekymring for utviklingen i ungdommers sysselsetting og økning i antall unge uføre. Sysselsetting blant unge er mer konjunkturfølsom enn blant eldre og sysselsettingsraten for unge har etter 2008 falt mer enn for gjennomsnittet, sa Hauglie.

– For å styrke ungdommens muligheter og legge grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet er det nødvendig med bred tilnærming og satsing på flere områder også utdanning og helse, fortsatte ministeren.

Hun viste til en rekke tiltak blant annet for å motvirke frafallet i videregående skole, som innføring av fraværsgrense, lærlingtilskuddet er økt i flere omganger, kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud skjerpet og opplæringstilbudet i Nav er styrket.

– Fra nyttår er det også innført en plikt for kommunen å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til mottakere under 30 år. Formålet er å styrke den enkeltes mulighet til å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse, sa Hauglie.

Åpne dørene for unge

Hun viste også til økt adgang til midlertidige ansettelser, økt bruk av lønnstilskudd og nye og bedre tilretteleggingsordninge som tiltak som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å åpne dørene for unge.

Før påske vil regjeringen legge frem forslag til endring av regelverket for arbeidsavklaringspenger, der man hever terskelen for å komme inn i ordningen og senker terskelen for å miste rettighetene i ordningen, forklarte Hauglie.

– Mer hensiktsmessig oppfølging av mottakere, sammen med øvrig innsats for unge, vil styrke ungdommenes muligheter og på sikt redusere tilstrømningen til uføre, sa ministeren. 

– Det var en lang opplisting, men tallene er slik de er. Hva sier statsråden til at hennes regjering har de svakeste tallene for dette på flere tiår?, fulgte Stein Erik Lauvås (Ap) opp.

– Det var en grunn til at utenforskap blant unge var en av denne regjeringens hovedprioriteringer da vi tiltrådte. Vi så jo at i perioden 2008 til 2013 så økte utenforskap blant unge fra 47.000-70.000. Fra 2013 til 2017 økte det fra 70.000-73.000, det er fortsatt altfor høyt. Det er altfor mange unge som faller utenfor. Men skal man tro statistikken så har man i hvert fall begynt å flate ut den eksplosive økningen som vi så under den forrige regjeringen, svarte Hauglie.

Les også: Lav sysselsetting blant unge menn bekymrer

– Uenig i virkelighetsbeskrivelsen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) måtte svare på spørsmål fra Marianne Aasen (Ap) om hvorfor ikke behovet for flere IKT-arbeidere, som følge av den teknologiske utviklingen i samfunnet, gjenspeiles i regjeringens utdanningspolitikk.

– Jeg er enig i at vi har behov for kompetanse innenfor IKT og at det behovet er økende. Så er jeg ikke enig i representant Aasens virkelighetsbeskrivelse av at dette ikke har vært resultatet av de fire samarbeidpartienes politikk, sa Røe Isaksen.

Han viste til at regjeringen og samarbeidspartiene i flere budsjetter har øremerket studieplasser til IKT.

– For 2017 ble resultatet at hele 500 studieplasser prioritert til IKT. Dette viser at det satses og at det kommer flere studieplasser innen IKT, sa kunnskapsministeren.

– De siste årene har det blitt gradvis flere søkere til IKT-utdanningene, 500 flere studenter ble tatt opp i 2016 sammenlignet med 2012, det viser også at studenter i økende grad ser at IKT-utdanning vil gi gode muligheter i arbeidslivet, fortsatte han.

– De alle fleste studieplassene som statsråden nevner har kommet til i budsjettforliket i Stortinget, det har ikke vært regjeringens plan å opprette flere studieplasser i noen særlig grad. Statsråden har argumentert imot det fra denne talerstolen tidligere. Hvorfor er det sånn?, fulgte Marianne Aasen opp.

– Det er et veldig kunstig skille hvis budsjettforliket som begge regjeringspartiene stemmer for, og som er fremforhandlet på Stortinget, skal være irrelevant for regjeringens satsinger. Det regjeringen har lagt frem i sine opprinnelige budsjetter bygger også opp under satsing på IKT, svarte Røe Isaksen.

Populært