Lar flyktningbarna få komme til orde

En gutt leker på gulvet på ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i desember i fjor. Mange av barna som kom til Norge i fjor, forteller Redd Barna om en reise til Norge og en passiv hverdag i Norge. Illustrasjonsfoto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
En gutt leker på gulvet på ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i desember i fjor. Mange av barna som kom til Norge i fjor, forteller Redd Barna om en reise til Norge og en passiv hverdag i Norge. Illustrasjonsfoto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Hvordan opplevde de mange barna som flyktet til Norge i fjor flukten og møtet med Norge? I en ny rapport fra Redd Barna forteller barna sine historier og gir sine anbefalinger til norske myndigheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rundt en tredel av de 31.000 asylsøkerne som kom til Norge under flyktningkrisen i fjor høst, var barn, og nær 5.300 kom alene som såkalte enslige, mindreårige asylsøkere.

Denne våren har Redd Barna intervjuet 78 av barna i alderen 5 til 17 år. Rapporten «Hear it from the children» publiseres onsdag, og kommer med klare anbefalinger fra barna om hva norske myndigheter bør gjøre for å gi flyktningbarn en bedre start i Norge.

– Med denne rapporten ønsker Redd Barna å gi et innblikk i tankene til barn vi sjelden hører fra. Flyktningkrisen har dominert nyhetsbildet og de politiske debattene, men Redd Barna savner at vi i større grad hører på barna det gjelder selv, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Norgesprogrammet i Redd Barna, til NTB.

Kamp for å overleve

Mange av barna i rapporten forteller om ekstremt vanskelige opplevelser under flukten, både fysisk og følelsesmessig, og om hvordan de kjempet for å overleve. Barna som kom fra Syria over Middelhavet fortalte om båter som kantret, redsel for å drukne og at de hadde sett folk drukne rundt dem.

De som flyktet fra Afghanistan via Pakistan, Iran og Tyrkia var nesten alle enslige mindreårige, og de forteller historier om fysisk smerte og utholdenhet, farer og frykt, voldelig og umenneskelig behandling av smuglere og politiet, og mange hadde vært vitne til andres lidelser og død

– Jeg husker ikke alt, det er så mye som gjør vondt å tenke på, forteller ett av barna i rapporten.

Mange forteller om lange dagsmarsjer med tunge oppakninger på ryggen, bein som ble så trøtte at de ikke lenger kunne kjenne dem, lite mat, sult og ekstrem slitenhet. Mange opplevde skremmende hendelser under veien, som å gjemme seg i mørke skoger, bli skutt mot og møte med voldelige og brutale menneskesmuglere.

Glade for å komme til Norge

Da barna kom til Norge, var de lettet over å ha kommet til et trygt sted å være. Men tiden i Norge har også vært vanskelig for mange. Svært mange av de enslige mindreårige føler seg veldig ensomme og savner familien sin.

Og selv om alle barn som kommer til landet har rett til å gå på skole fra dag én, dersom det er trolig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder, opplever mange at de ble sittende passive på mottak i både uker og måneder før de fikk starte på skole.

I gjennomsnitt bor barn som søker asyl i Norge 30 måneder på mottak, et botilbud som er ment for korte opphold, og som har en svært nøktern standard.

Barna er svært engstelig for fremtiden. Frykten for å bli returnert til et annet land eller hjemlandet, henger over dem og gjør at de bekymrer seg konstant.

Barnas anbefalinger

I rapporten kommer barna og ungdommene med klare anbefalinger til norske myndigheter. De oppfordrer til at myndighetene må sikre hjelp til barn som blir atskilt fra foreldrene sine, som blir mishandlet og truet eller som har vært utsatt for forferdelige inntrykk.

Få raskt svar på søknaden om permanent oppholdstillatelse, og unngå å måtte bli i Norge i mange år, for så å bli bedt om å forlate landet, er en annen anbefaling.

Barna ber også om at de må få starte på skolen med en gang de kommer på mottak, og få gå på skolen flere ganger i uka eller hver dag. De ber også om å få gå på vanlig skole sammen med norske barn, og at man sikrer at elevene forstår hva lærerne sier. At mottakene får et stille rom der barna kan gjøre lekser i fred, er også et stort ønske. At de får bo på samme mottak som vennene sine, er også ekstremt viktig for særlig de enslige mindreårige asylsøkerne. De drømmer også om få delta i flere fritidsaktiviteter utenfor mottaket som idrett og kulturaktiviteter.

Personvernpolicy