Varaordfører i notat: «De virkelig fattige er ikke i Norge»

Fædrelandsvennen og Nettavisen omtaler tirsdag en «rapport» varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF), har forfattet etter sitt besøk i Romania i sommer.

Blant Kristiansens nedtegnelser etter reisen heter det at «de [tilreisende tiggerne] som er i Kristiansand er ikke virkelig fattige», og «de virkelige fattige i Carbunesti/Gorj fylke er ikke i Norge.»

Det er også bilder av noen eneboliger som ser ut til å være i god stand, som Kristiansens «informant» hevder skal være bygget med midler fra tigging i Kristiansand.

Varaordfører i Kristiansand Jørgen Kristiansen (Krf). Foto: Kristiansand kommune.

Kristiansen besøkte Romania og byen Carbunesti 2-6. juni i forbindelse med et seminar i regi av Misjonsforbundets organisasjon «Fra Tiggerkopp – Norge».

– Det er vel en reisebeskrivelse, så det er ikke et notat som er omfattet av offentlighetsloven, eller et saksdokument, sier varaordføreren til ABC Nyheter.

ABC Nyheter også har fått tilsendt Kristiansens betraktninger fra reisen, et Word-dokument på fem sider.

Sitat fra notatet: «De fleste [tilreisende tiggere, journ.anm.] som er i Kristiansand er ikke virkelig fattige. Bortsett fra noen fattige rumenere som er hyret inn av romfolkene»

– Vi så mye fattigdom der nede. I Carbunesti er det mange som lever under EUs fattigdomsgrense. Kilder der nede sier at en del av tiggerne her i Kristiansand ikke er så fattige som de fremstår. Men jeg kan ikke dokumentere det utover å vise til kildene jeg har i Romania, sier Kristiansen.

– Hva slags kilder er det?

– Jeg vil ikke gå så mye inn på disse kildene. Det er veldig få kilder, men kilder jeg regner som gode, sier varaordføreren.

Sitat fra notatet: «Det ble sagt fra troverdige kilder at romfolk i Kristiansand tjener rundt 2000.- pr. dag på å tigge.»

– Her kan det komme andre inntektskilder i tillegg til tiggingen, som maleoppdrag og lignende, utdyper Kristiansen.

– Jeg skulle gjerne sett at Fædrelandsvennen hadde valgt en annen vinkling. Mitt skriv sier noe om tilstanden i Kristiansand, men også at vi ønsker å støtte arbeidet til Fra Tiggerkopp.

Her kan du se Fædrelandsvennens vinkling, men ikkestort mer med mindre du er abonnent.

Forskningssjef i Fafo Anne Britt Djuve. Foto: Fafo.

– Vanskelig å forholde seg til dokumentet

Forskningssjef ved stiftelsen Fafo, Anne Britt Djuve, var i 2015 blant hovedforfatterne av rapporten «When poverty meets affluence», om rumenske tiggere i de skandinaviske hovedstedene. Forskerne gjennomførte dybdeintervjuer og spørreundersøkelser blant 1269 «gatearbeidere fra Romania på gata i de skandinaviske hovedstedene». Djuve stiller seg undrende til varaordførerens betraktninger.

– Det er jo vanskelig å forholde seg til dette dokumentet. Så vidt jeg forstår bygger dette i stor grad på hva en rumensk kontaktperson har fortalt. Det er ikke nødvendigvis noen sikker måte å innhente informasjon på. Hvordan vet for eksempel denne personen hvor mye det er vanlig å tjene per dag for tiggere i Kristiansand?, skriver Djuve i en epost til ABC Nyheter.

Hun mener anslaget på 2000 kroners inntjening per dag virker svært høy sammenlignet med tallene forskerne fant i sine undersøkelser

– I hvert fall er det langt mer enn det er vanlig å tjene på tigging i Oslo. Men det kan godt hende at én tigger én gang tjente 2000 kroner på en dag, skriver hun.

– Det er helt sikkert mulig å finne eksempler på at noen som har vært og tigget i Norge bor i noenlunde ok hus. Jeg har selv vært inne i ett. Men det er ikke det vanlige at tiggere bor sånn.

Les også: Fraråder å gi penger til tiggere og gi omreisende rombarn skolegang

– Mye lokal rasisme

Djuve advarer mot å bygge på enkeltkilder lokalt, og beskriver blant annet utbredt rumensk rasisme mot rombefolkningen som en mulig feilkilde.

I forbindelse med Fafo-rapporten gjorde Djuve feltarbeid flere steder i Gorj, der Carbunesti ligger, samt i selve byen.

–Ingen av husene jeg var inne i så særlig nybygde ut. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan finnes to nybygde hus som er finansiert med penger fra tigging. Reparasjon og bygging av hus er et av formålene som rapporteres i vår undersøkelse også, men mange tjener så lite at alle pengene går til mat, klær, skoleutgifter for barna, og helseutgifter, skriver Djuve.

– Påstanden om at de fattigste ikke kommer seg til Norge for å tigge er ikke uten videre korrekt. Vi har sett tilfeller av at svært fattige og marginaliserte befolkningsgrupper har reist, etter å ha lånt penger til reisen. Innenfor migrasjonsforskningen er dette spesielt – det pleier ikke være de fattigste som reiser. Men de som mislykkes som tiggere og ikke klarer å betale tilbake lånene kommer tilbake enda fattigere enn da de reiste.

Djuve minner også om at det ikke kun er romfolk som lever på gata i Norge.

– Også fattige etniske rumenere lever på omtrent samme vis.

– De tilreisende selv har gjerne pessimistiske vurderinger av framtidsmulighetene i Romania. De forteller om manglende jobbmuligheter, diskriminering og har lave forventninger til «svært korrupte politikere». Det må en betydelig endring i rumensk politikk og økonomi til. I tillegg har rombefolkningen utviklet motstrategier mot majoritetssamfunnnet som ikke akkurat gjør det lettere å bli økonomisk integrert i et moderne samfunn. Jeg tenker da særlig på tidlig ekteskap og tidlig skoleslutt, skriver forskeren avslutningsvis.

Les også: Politiet synes ny metode fra veipirater er skremmende

– Menneskerett å be om hjelp

Varaordfører Kristiansen er også opptatt av hva man kan gjøre for å skape en bedre situasjon og flere muligheter for tilreisende tiggere. Han forteller med stolthet om tiltak man har fått på plass i Kristiansand, som ikke er en selvfølge alle steder i Norge:

– Jeg ønsker ikke tiggerforbud, og mener det er en menneskerett å be andre om hjelp. I Kristiansand har vi lagt til rette med blant annet sanitærtilbud, avfallsordning og nødovernatting vinterstid. Dette bør videreføres, men jeg har også et ønske om å hjelpe lokalt i Romania, som er vårt nærområde i Europa, sier KrF-politikeren til ABC Nyheter.

– Det er svært mye nød i Romania, som er vårt nærområde i Europa.– Jeg tror det er mulig å gjøre noe med utdanning, arbeidsmulighet og en bedre retting av de norske EØS-midlene til landet. Vi er også avhengige av å støtte NGOer som kan hjelpe.

– Tilreisende tiggere, hovedsakelig fra Romania, har vært i Kristiansand en ti års tid. Det har vært mange diskusjoner og debatter om dette lokalt. Vi har nok fått større lokal forståelse for hele tematikken med årene.

Varaordføreren forteller at han ved to anledninger har invitert tiggerne i Kristiansand til middag hos Frelsesarmeen, og hatt samtaler med dem enkeltvis.

– Generelt virker det som holdningen blant lokalbefolkningen i Kristiansand er rimelig bra, og det kan virke som dialogarbeidet har hjulpet. De siste par årene har det vært lite støy, i hvert fall i media, og politiet har ikke sett nevneverdig kriminalitet knyttet til gruppen de siste par årene, sier Kristiansen.

Kristiansen deltar denne uken i Fafos debatt om romfolk under Arendalsuka, og skal ha møter om temaet med EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker (H).

Les også:

Politiet aksjonerer mot romleire i Oslo

Høyre vil ha tiggeforbud i Oslo

Sp vil gjeninnføre grensekontrollen