Venstre: – Regjeringens asylpolitikk kan utfordre samarbeidet

Venstres innvandringspolitiske talsmann, André N. Skjelstad, mener regjeringens asylpolitikk kan utfordre samarbeidet.
Venstres innvandringspolitiske talsmann, André N. Skjelstad, mener regjeringens asylpolitikk kan utfordre samarbeidet. Foto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstres innvandringspolitiske talsmann, André Nikolai Skjelstad, sier Sylvi Listhaugs (FrP) neste lovforslag til Stortinget om asylinnstramninger blir avgjørende.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ingen hemmelighet at det er politisk avstand mellom regjeringen og Venstre på dette feltet, sier Venstre-politikeren og stortingsrepresentanten til ABC Nyheter.

Etter intern misnøye mot regjeringens asylpolitikk i Venstre, valgte Venstre-leder, Trine Skei Grande, og Venstres stortingsgruppe å si blankt nei til alle regjeringens innstramningstiltak.

– Vi forventer at regjeringen nå fremmer forslag som forholder seg samvittighetsfullt til asylforliket og avtalene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre, og at forslagene er grundig utredet og vurdert opp mot våre internasjonale forpliktelser, folkeretten og flyktningkonvensjonen, sier innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André N. Skjelstad.

– Dersom regjeringen i stedet forsøker å benytte anledningen til å få gjennomslag for ytterliggående standpunkter som ligger utenfor avtalene, vil det være en utfordring, sier Skjelstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Skrei Grande: – Nødvendig å si nei til Listhaugs forslag

Vil ha fullt asylstopp

Fremskrittspartiet innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, sier tirsdag til Dagbladet at han ønsker full asylstopp.
– Vi er langt over grensa for hvor mange flyktninger vi kan ta imot, sier Keshvari til Dagbladet.

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Mazuar Keshvari, mener det bør bli full asylstopp. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Mazuar Keshvari, mener det bør bli full asylstopp. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Keshvari sier til avisen at FrP er forut for sin tid, og sier nå at det bør bli full stopp slik at man får kartlagt hvor mange flyktninger Norge kan ta imot.

Til tross for at Keshvari er innvandringspolitisk talsmann for samme parti som Listhaug presenterer, vil ikke Venstre kommentere Keshvari sitt utspill.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi forholder oss til hva regjeringen gjør, ikke hva Frps stortingsgruppe sier, sier Skjelstad til ABC Nyheter.

Les også: Antall asylsøknader i januar laveste tallet på mange år

Skjelstad sier videre til ABC Nyheter at Venstre er enige i at det er behov for flere innstramninger for å få kontroll på situasjonen og sikre at asylinstituttet bevares for fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Regjeringen har et stort handlingsrom til å foreslå og få flertall for slike innstramninger innenfor rammene av asylforliket og avtalene som er inngått mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre.

Les også: – Vi har aldri innsatt Listhaug. Hun er ikke min statsråd

Vil ikke bekrefte samtaler

– Vi kommer nå til å gå gjennom de 220 høringsuttalelsene som har kommet inn, og jobbe frem et lovforslag til Stortinget raskt, sier statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet Marit Berger Røsland (H) til ABC Nyheter.

Berger Røsland sier det vil være naturlig for departementet og regjeringen å ha samtaler med alle som sto bak asylforliket før jul før regjeringen legger frem forslag om nye innstramminger.

Statssekretæren nekter likevel å svare på om det vil komme en invitasjon til de andre partiene i nær fremtid.

– Jeg har ikke noe annet svar enn det du allerede har fått. Det er naturlig å ha samtaler med alle som stod bak det brede forliket før regjeringen legger frem forslag til nødvendige innstramninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for rekordlave asyltall i januar, mener statssekretæren det fortsatt er behov for innstramninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var et bredt flertall i Stortinget før jul som ønsket innstramninger for å få kontroll over tilstrømningen til Norge. Det var rekordhøye ankomsttall i Europa i januar og behovet for å foreta innstramninger i regelverket er fortsatt i høyeste grad til stede, sier Berger Røsland videre til ABC Nyheter.

Listhaug-jubel: – Svært fornøyd med nedgangen i asyltallene

Krever store endringer

KrF og partilleder Knut Arild Hareide ville forrige uke ikke avvise alle tiltakene til Listhaug, men krever en «betydelig endring».

Knut Arild Hareide krever at Listhaug gjør betydelige endringer i det nye forslaget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Knut Arild Hareide krever at Listhaug gjør betydelige endringer i det nye forslaget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Vi kan ikke gå inn for noen forslag som bryter med våre internasjonale forpliktelser. Vi vet at noen av forslagene gjør nettopp det, sa Hareide til NTB i forrige uke.

Videre har KrF-lederen sagt at Listhaug nå har to valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Enten må Listhaug legge frem nye forslag for Stortinget, eller så må hun invitere de hun har et forlik med, til møter og diskusjoner om hva vi kan bli enige om, sa Hareide videre til nyhetsbyrået.

I høringsuttalelsene har Listhaug sine foreslåtte tiltak for kritikk av blant andre ansatte i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Les hele saken: Listhaug får kritikk av ansatte i eget direktorat

Fakta om regjeringens asylforslag

* Regjeringen la i romjulen fram 40 forslag til innstramminger i asylpolitikken.

* Forslagene var en oppfølging av asylforliket som ble inngått på Stortinget 19. november i fjor.

* Høringsfristen går ut tirsdag 9. februar. Det er ventet at regjeringen vil legge fram endelige forslag til innstramminger før påske.

* De mest kontroversielle forslagene innebærer å begrense visumfriheten for asylsøkere, slik at asylsøkere kan bortvises fra grensen uten å få sin søknad behandlet, innføre nye midlertidige beskyttelsesformer og strengere regler for familiegjenforening, samt å gi enslige mindreårige asylsøkere kun midlertidig oppholdstillatelse fram til de fyller 18 år.

Hele høringsnotatet kan leses her.