Tre av fire ungdommer sier skolen ikke lærer dem nettvett

Overvåking og bildedeling er ting som ungdom er urolig over ved internett. Samtidig viser en ny undersøkelse at ungdom i liten grad tyr til lærere eller skolen for hjelp dersom de opplever noe ubehagelig knyttet til nettbruk. Foto: Wilma Nora Dorthellinger Nygaard / NTB scanpix
Overvåking og bildedeling er ting som ungdom er urolig over ved internett. Samtidig viser en ny undersøkelse at ungdom i liten grad tyr til lærere eller skolen for hjelp dersom de opplever noe ubehagelig knyttet til nettbruk. Foto: Wilma Nora Dorthellinger Nygaard / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk ungdom stoler ikke på skolen dersom de opplever noe ubehagelig på internett og sier opplæringen i nettvett ikke er god nok.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske ungdommer mellom 15 og 18 år har svart på en undersøkelse Buypass har gjennomført i forbindelse med arrangementet Safer Internet Day, skriver Dagsavisen. Der går det fram at det er overvåking og bildedeling de frykter mest ved internett.

Hele 33 prosent av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de allerede har blitt lurt på nett.

Bare en av fire svarer at de mener skolen gir god nok opplæring i hvordan de skal bli trygge på nett, og bare 1 prosent sier de ville gått til en lærer for hjelp dersom de hadde opplevd noe ubehagelig.

Ungdom sier de stoler mer på politiet eller går til foreldrene dersom noe skjer. Kommunikasjonsdirektør Janne Syversen i Buypass sier undersøkelsen viser at skolen ikke gir nødvendig eller relevant opplæring i sikker bruk av internett.

Statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) sier til avisen at skolen har et ansvar for å lære unge nettvett og kildekritikk.

– I de nye læreplanene får digitale ferdigheter en tydeligere plass gjennom Kunnskapsløftet 2020. Dette innebærer blant annet god digital dømmekraft og informasjons- og datasikkerhet. Det blir også en sterkere vektlegging av kritisk tenkning og kildekritikk i fagene, sier Kolstø.