Ypper med de største

Nyhetsredaktør Kjetil Stormark (t.v.) og ansvarlig redaktør Jørn Steinmoen i Laagendalsposten har hele tre bidrag inne til den såkalte SKUP-prisen. Foto: Stein Ove Korneliussen
Nyhetsredaktør Kjetil Stormark (t.v.) og ansvarlig redaktør Jørn Steinmoen i Laagendalsposten har hele tre bidrag inne til den såkalte SKUP-prisen. Foto: Stein Ove Korneliussen

Laagendalsposten konkurrerer med TV 2 og Dagens Næringsliv i journalist-NM. - Det er vår fordømte plikt å drive undersøkende journalistikk, mener lokavisredaktør Kjetil Stormark.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er SKUP

SKUP er etablert for å fremme den kritiske og undersøkende journalistikken i Norge. SKUP så dagens lys i Store Studio i NRK på Marienlyst i Oslo i 1990, og formelt etablert i Bergen året etter.

I Stiftelsens vedtekter (§ 2) slås det fast at formålet er:

"å inspirere til undersøkende journalistikk i norske redaksjoner. Dette skjer primært på fire måter:

- Ved å sørge for at det minst en gang i året holdes et landsomfattende seminar om undersøkende journalistikk.

- Ved å arbeide for at det blir gitt ut et fagtidsskrift.

- Ved å bidra til at det beste undersøkende journalist-prosjektet hvert år blir premiert.

- Ved å fremme samarbeide mellom journalister i Norge og internasjonalt".

SKUP-prisen er norsk presses pris for fremragende undersøkende journalistikk. Vinneren kåres på SKUP-konferansen hvert år, og får SKUP-kuben og et prisbeløp på 50.000 kroner. Kuben er laget av Røros-kunstneren Synnøve Korssjøen.

- Uten et korrektiv vil all makt korrumpere, og i det øyeblikket det blir for behagelig å ha makt, er det fare på ferde, sier han.

Kjetil Stormark mener det skal være ubehagelig å drive undersøkende journalistikk. Foto: Stein Ove KorneliussenKjetil Stormark mener det skal være ubehagelig å drive undersøkende journalistikk. Foto: Stein Ove Korneliussen

Kongsberg-avisen Laagendalsposten , hvor Stormark er nyhetsredaktør, har satt seg selv grundig på kartet med sine tre bidrag til den prestisjetunge konkurransen om SKUP-prisen. De skal knive med 48 andre om heder, diplom, penger og ære.

Prisutdelingen er kalt Norgesmesterskapet i journalistikk, og er den prisen som henger høyest blant norske journalister. Prisen gis hvert år til det beste undersøkende journalist-prosjektet.

- Det er morsomt at vi har like mange saker innmeldt til SKUP som TV 2 og Dagens Næringsliv, og andre større medier, sier han fornøyd.

Laagedalsposten har et opplag på 10.300 og 27.558 lesere.

Blant bidragene de har sendt inn, er den såkalte Pensjonssaken, hvor de avdekket at nærmere 2000 statsarbeidere ikke har fått utbetalt pensjonen sin etter en serie med grove tabber i Statens Pensjonskasse. 50.000 pensjonsforhold må gjennomgås på ny for å granskes om det er flere feil.

- Barrieren ligger i hodet

Opplaget til Kongsberg-avisen er på i overkant av 10.000. Den journalistiske staben er ikke blant de største. De er totalt 15-16 stykker inkludert journalister, ledere, samt en fotograf. Stormark mener at det å drive undersøkende journalistikk er krevende rent praktisk for en liten redaksjon, men at det er fullt mulig.

- Den største barrieren mot å drive undersøkende journalistikk, ligger i hodet. Argumentasjonen som går igjen er at det kun er det store redaksjonene som har tid og kapasitet til å drive med graving.

Men Stormark, som selv vant prisen i 1998 for Bouchiki-saken, innser at utfordringene er flere.

Fikk juling av politikerne

Han mener lokalpressen har andre utfordringer med hensyn til å drive gravejournalistikk utover at de er lavt bemannet. Blant annet trekker han frem det at «alle kjenner alle», og at det dermed er vanskeligere å være kritisk enn det er i rikspressen.

- Selv om det er utfordrende, synes jeg ikke det er problematisk å være kritisk. Interessekonflikter er ikke til å unngå, men man må tillate seg å leve i et lokalsamfunn, og så lenge man er åpen og redelig, så går det meste bra.

De lokale konfliktene fikk Laagendalsposten smake litt på da de skrev en sak om krise i eldreomsorgen. Den saken er ett av bidragene til årets SKUP-pris.

- Når det gjelder den saken, så fikk vi mye juling av politikerne. De mente vi krisemaksimerte. Jeg var i debatt med et fullsatt kommunestyre, og fikk skikkelig bank. Rådmannen spurte blant annet hvorfor jeg ikke hadde kommet til henne for å få sannheten. Men sannheten er at politikerne ikke sitter på den.

- Og sånn skal det være - vi må tørre å stå til rette for hverandre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aleksander Andersen fra Laagendalsposten vant konkurransen om årets beste pressebilde i Buskerud i 2007. Foto: Stein Ove KorneliussenAleksander Andersen fra Laagendalsposten vant konkurransen om årets beste pressebilde i Buskerud i 2007. Foto: Stein Ove Korneliussen

Fikk kjeft av kona

Han forteller at de ennå ikke for alvor har utfordret den lokale makten, men han er overbevist om at den tid kommer, men at samfunnet må være forberedt og klare for noe slikt.

- Det handler ikke bare om at vi som avis består prøven, men at lokalsamfunnet også består prøven.

- En redaksjon kan ikke være bare kritisk. Man må være hyggelig også. Man må ville noe godt på samfunnets vegne - og hvis man bare er kritisk, kan man bli oppfattet som hatefull.

Den tidligere SKUP-vinneren understreker at å drive undersøkende journalistikk ikke er behagelig, og at det heller ikke skal være det.

- Vi må være forberedt på å få juling. Jeg har opplevd å bli kjeftet huden full av min kone for en sak jeg har laget, sier han, uten å ville si hva saken gjaldt.

- Ta en pause fra journalistikken.

Den tidligere SKUP-vinneren har også vært SKUP-leder, i tillegg til kommunikasjonsrådgiver i UD og PR-rådgiver. Han har deltatt i nyhetskrigen både som journalist og påvirker, og han er ikke i tvil om at tiden utenfor journalistikken har gjort ham til en bedre journalist.

- Min tid i PR-bransjen har gjort meg bedre i stand til å se sammenhenger. Jeg trenger mindre informasjon enn før for å skjønne hva saken gjelder. Jeg kan etablere egne teorier på langt tynnere grunnlag enn før, og føler at jeg treffer noe oftere nå enn før.

Han mener at det er et gode at journalister har erfaring fra andre deler av arbeidslivet.

- Jeg mener enhver journalist bør ta en pause fra journalistikken for å gjøre noe annet, for på den måten å få utvidet perspektivet.

Personvernpolicy