Tapte søksmål mot staten etter endt soningMilliardær Morten Angelil slåss mot DNA-registrering

ANKER DNA-DOM: Elteks tidligere konsernsjef Morten Angelil fikk ikke rettens medhold i at han skal slippe å havne i DNA-registeret.
ANKER DNA-DOM: Elteks tidligere konsernsjef Morten Angelil fikk ikke rettens medhold i at han skal slippe å havne i DNA-registeret. Foto: Iván Kverme,Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Elteks tidligere konsernsjef Morten Angelil gikk tidligere i år til søksmål mot staten, fordi han nektet å la seg registrere i identitetsregisteret etter soning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angelil ble i 2012 dømt til fengsel i halvannet år, hvorav tolv måneder ubetinget, for grovt skattesvik. Men han ønsket ikke å havne i DNA-registeret, som ifølge daværende regler skulle registrere alle som ble dømt til fengsel i mer enn 60 dager. Nå har Angelil tapt saken, men Angelils advokat varsler at dommen ankes, skriver Kapital.

I dommen konstateres det at lovgiver nøye har vurdert hvilke straffbare handlinger som kan legitimere DNA-registrering.

Det ble også bemerket at det norske lovverket om DNA-registrering ivaretar “borgernes rettssikkerhet ved å ha strenge regler om bl.a. tilgang til og utlevering av opplysninger fra registeret, om informasjonsplikt, innsynsrett og destruksjon av biologisk materiale”.

– Endelig bemerker retten at det ikke er treffende når Angelil anfører at registrering av ham kan sammenlignes med registrering av “mannen i gata”. Inngangskriteriet for registrering var på tidspunktet som han skal vurderes etter, en rettskraftig dom på ubetinget fengsel eller forvaring i mer enn 60 dager. Dette er et vilkår som de færreste blant det alminnelige publikum oppfyller, konkluderte retten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vet ikke hva han skal bruke 700 millioner til

- Har gjort opp for seg

Da saken gikk for Oslo tingrett, sa Angelil at en dom for skattesvik ikke innebærer at han i fremtiden vil begå forbrytelser som DNA-profiler er egnet til å oppklare. Han viste også til at han ved soning av dommen hadde gjort opp for sine straffbare handlinger. Advokat John Christian Elden, som representerer Angelil, forteller til Kapital at saken ankes til lagmannsretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dommen er spennende fordi den følger oss i prinsippet om at en registrering må være nødvendig av hensyn til å forebygge fremtidig uorden. Hvordan en DNA-registrering av en som er dømt for skattesvik er egnet til dette, står som noe uklart. Saken skriker etter internasjonal avklaring, og det håper vi den vil få. Ergo må den først ankes nasjonalt, skriver Elden i en epost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dette er Norges rikeste

Blant Norges 400 rikeste

Det har ikke lykkes Kapital å få en kommentar fra Morten Angelil, som i fjor hadde formue på 1,3 milliarder kroner på listen over Norges 400 rikeste.

Seks måneder av fengselsstraffen Angelil fikk for et skattesvik på 1,5 millioner kroner ble gjort betinget.

Han ble i samme straffesak frikjent for tiltaleposten om innsidehandel knyttet til Elteks kjøp av Nera. Angelil realiserte for noen år siden en gevinst på 640 millioner kroner ved salget av Eltek.

Senere har han kommet inn på eiersiden av teknologiselskapet Elliptic Laboratories.

Denne saken ble først publisert i Kapital.

DNA-registeret

Retningslinjene for politiet innebærer at "alle" som er idømt forvaring, ubetinget fengsel (inkludert deldom), ungdomsstraff eller samfunnsstraff skal registreres i identitetsregisteret".

Det skjer uavhengig av både lovbruddet som er begått og lengden på fengselsstraffen. Retningslinjene er fastsatt etter en avveining av ulike hensyn, hvor ønsket om å bekjempe og oppklare straffbare handlinger, personvernhensyn og kapasitet står sentralt.

For politiet er DNA et nyttig hjelpemiddel ved bekjempelse og oppklaring av integritetskrenkende og alvorlig kriminalitet.

Kilde: Riksadvokaten