3D-illustrasjon av åreforkalkning. Illustrasjonsfoto. Foto: Shutterstock / NTB
Økt hjertesykdomsrisiko for natteravner, viser ny studie
Å sitte lenge oppe om kvelden er tydeligvis ikke det lureste eller det beste for helsa.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ny forskning viser at natteravner er mer utsatt for å utvikle en vanlig hjertesykdom enn morgenfugler.
Aterosklerose, åreforkalkning og innsnevring av blodårene, som kan føre til angina, blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag, er nesten dobbelt så vanlig hos de som sitter lenge oppe, viser en studie fra Göteborgs universitet som er publisert i tidsskriftet Sleep Medicine.
Mens tidligere forskning har vist at de som er sent oppe, risikerer å få hjerte- og karsykdommer, skal denne studien være den første som har undersøkt hvordan døgnrytmen, en persons biologiske 24-timers klokke, spesifikt påvirker hjertets blodårer.
Se video: Her kolliderer politiet med vilje
Høyest forekomst
Av studiens 771 deltakere mellom 50 og 64 år beskrev 144 seg selv som «ekstreme morgentyper» og 128 som ekstreme «kveldstyper».
22.2 prosent av morgenfuglene hadde uttalt arterieforkalkning, og det var gruppen med best resultat. Gruppen med «ekstreme kveldstyper» hadde den høyeste forekomsten av alvorlig åreforkalkning, med et resultat på 40.6 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe tre andre gruppene: morgentype til en viss grad, verken morgen- eller kveldstype og kveldstype til en viss grad – lå midt imellom.
– Resultatene våre indikerer at den ekstreme kveldskronotypen ikke bare kan være knyttet til dårligere kardiovaskulær helse generelt, men også mer spesifikt til forkalkning av kransarteriene og til prosessen som fører til forkalkning av arteriene, sier studieforfatter Mio Kobayashi Frisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAndre faktorer som påvirker risikoen for åreforkalkning, er blant annet blodtrykk, lipider i blodet, vekt, aktivitetsnivå, stress, søvn og røyking.
En skjør syklus
Ding Zou, som er medforfatter av studien, understreker at døgnrytmen, en skjør syklus som lett kan forstyrres, er en nøkkelfaktor i sykdomsutviklingen.
– Vi tolker resultatene våre som en indikasjon på at døgnrytmen har større betydning tidlig i sykdomsforløpet. Den bør derfor tas i betraktning i den forebyggende behandlingen av hjerte- og karsykdommer, sier Zou.
Tidligere forskning har vist at bare det å miste én eller to timers søvn lett kan utløse angst. I en annen studie ble det fastslått at utvidet helgesøvn kan bidra til å forebygge hjerteinfarkt.
