Utkanten ute av dansk valgkamp

– Det er et vanskelig tema, der det ikke er lett å komme med et klart budskap, mener en dansk forsker.

Danske utkantkommuner sliter med mange av de samme problemene som de norske. Folk flytter inn til byene, skoler legges ned, arbeidsplasser forsvinner og tilbake står tomme hus. Spøkelseshus kaller danskene dem. Ifølge Danmarks Radio – DR – er det over 85.000 slike hus rundt i hele Danmark. I 13 av Danmarks utkantkommuner står nå mer enn hver tiende bolig forlatt.

Les også: Håpet stiger for Gucci-Helle i Danmark

Befolkningsnedgang

En av kommunene som er hardt rammet, er Morsø kommune på Nord-Jylland. Folketallet går ned med 100-200 i året. Kommunen får 50.000 kroner i såkalt blokkinnskudd per innbygger, det vil si at 100 innbyggere ned betyr 5 millioner kroner mindre i statlig tilskudd.

I dag bor i underkant av 21.000 mennesker i kommunen, som ligger på øya Mors i Limfjorden. For noen tiår siden var folketallet 25.000.

Til tross for befolkningsnedgangen og tap av mange store arbeidsplasser de siste årene, er Venstre-ordfører Hans Ejner Bertelsen optimist og tar ikke ordet krise i sin munn.

– Vi har lagt en plan fram til 2020. Og jeg mener at vi gjennom omdisponeringer og justering av budsjettet i dag klarer å tilby en god service til innbyggerne, sier han.

Men Bertelsen innrømmer at visst skulle han ønske seg at det ble gjort mer for Utkant-Danmark. Og der har Venstre-ordføreren naturlig nok stor tro på en blå regjering etter valget. Venstre-leder Lars Løkke Rasmussen lanserte i forrige uke en distriktspakke der han blant annet lovet å legge statlige arbeidsplasser ut i distriktene.

– Det er selvfølgelig noe vi ønsker oss. Vi skulle gjerne også ha bygget ut infrastrukturen slik at vi kunne ha koblet oss til motorveinettet. Da kunne folk bodd her og lettere jobbet på andre større steder, sier Bertelsen.

Bakgrunn: Danskene til valg 18. juni

Vil ha flere nordmenn

Ifølge DR finnes det i dag over 1.000 tomme boliger på Mors. Men dette er ikke et tall ordføreren kan bekrefte. Han sier at kommunen er opptatt av å rydde opp og har satt av 4 millioner kroner i året på budsjettet til riving av falleferdige hus.

– I samarbeid med foreningen Bedre bolig kjøper kommunen nedslitte hus og river dem. De siste tre årene har vi fjernet ett hus i uka, sier Bertelsen.

Han skulle gjerne ha sett at utlendinger fikk lov å kjøpe hus som står tomme. Danmark har unntak fra EUs regler, og utlendinger får ikke kjøpe fritidsboliger uten at de har en spesiell tilknytning til landet. Bakgrunnen for forbudet er frykten for at tyskere skulle kjøpe opp alle sommerhusene på den vakre danske vestkysten.

– I denne saken går jeg mot mitt eget parti. Jeg synes det vil være fornuftig at utlendinger – og da gjerne nordmenn – får kjøpe helårsboliger som i dag er vanskelige å få solgt, sier Bertelsen.

Problemet med tomme boliger forseres av at danske banker ikke gir boliglån til kjøp av hus de mener det vil ta lang tid å selge igjen.

Avmakt

Forsker Hanne Wittorf Tanvig ved Universitetet i København sier hun tror mange i danske utkantkommuner føler avmakt over for stor avstand til beslutningstakerne.

– Det har vært en økende polarisering de siste årene. Kommunereformen i 2007 førte til færre kommuner og større enheter. Administrasjon, makt og mange arbeidsplasser ble sentralisert, sier Tanvig til NTB.

Hun sier at det før valget var mye oppmerksomhet i mediene om problemene i Utkant-Danmark.

– Men det har nesten forsvunnet fra valgkampen. Og det er beklagelig, for dette er noe som griper rett inn i folks hverdag, og mange er opptatt av, sier forskeren.

Danskene går til valg torsdag.