Mattilsynet: Matmerkingen er full av feil

– Næringen er ikke i mål med å informere forbrukerne på en korrekt og redelig måte, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet til NTB.

Hun oppfordrer folk til å være kritiske.

– Det er fortsatt en del påstander på næringsmidler som ikke kan dokumenteres. Det er greit å ha en kritisk holdning til det man leser, sier Steen.

Mangler kompetanse

Står det «sukkerfri» på varen du har i hånden? Det er ikke nødvendigvis sant. Eller heter det at «kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler»? Det betyr ikke at produktet du holder på å velge, har denne egenskapen.

Mattilsynet har gjennomgått merkingen av 263 produkter som ledd i et nasjonalt tilsynsprosjekt. For 133 av produktene ble det avdekket feilaktige ernærings- og helsepåstander.

I over halvparten av brødvarene, samt i ni av tretten produkter som er kategorisert som snacks, nøtter eller godteri, ble det avdekket brudd på én eller flere av bestemmelsene i regelverket.

To av tre merker feil

Tilsynet har også slått hardt ned på generelle helsepåstander som «energigivende», «sunt og smakfullt» og «sunt og godt» uten at det opplyses spesifikt om hvorfor næringsmiddelet gir overskudd eller er sunt. Mer enn hver tredje hadde brudd på denne regelen.

Undersøkelsen viser også at 84 av de 130 produsentene eller importørene som ble undersøket i tilsynet, mer enn to av tre, ble tatt for feil merking, enten på selve produktet eller i markedsføringen. Det kan skyldes mangel på kompetanse og at reglene kan være vanskelige å følge, mener Steen.

– Men mange produsenter bør endre sine rutiner og sikre at de har et system som sørger for at bruken av ernærings- og helsepåstander er i samsvar med regelverket, slår hun fast.

Ikke overrasket

Hun er likevel varsom med å peke ut særlige varegrupper som verstinger og peker på at regelverket først ble innført i 2010.

– Produktene som er undersøkt, ble plukket ut på grunnlag av en risikobasert tilnærming og gir ikke nødvendigvis et representativt bilde, sier hun.

– Men vi er ikke overrasket over at vi finner feil. Bruk av påstander om helse eller ernæring er attraktivt for næringen for å markedsføre og selge produktene sine. Bakgrunnen for at regelverket kom, var at så mange av påstander ikke kunne dokumenteres, sier Steen.

Hun håper undersøkelsen vil inspirere produsentene til bedre merking av varene sine.

– Etterlevelsen av regelverket både kan og må bli bedre, sier hun.

Det er første gang Mattilsynet gjennomfører en slik nasjonal tilsynsundersøkelse.