– SS drepte 20 barn på klesknagger utenfor gymsalen

Svenn Martinsen (oppe i venstre hjørne) prøvde å smugle 20 barn med på de Hvite bussene i april 1945, men SS hadde allerede henrettet ungene. Selv slapp han ut av Nazi-Tyskland for 70 år siden. Foto: denktag-archiv.de/ Nils Jerring
Svenn Martinsen (oppe i venstre hjørne) prøvde å smugle 20 barn med på de Hvite bussene i april 1945, men SS hadde allerede henrettet ungene. Selv slapp han ut av Nazi-Tyskland for 70 år siden. Foto: denktag-archiv.de/ Nils Jerring

Norske Svenn Martinsen var en av de som tok sine første skritt i frihet i Malmø for 70 år siden. I en ny svensk film forteller han også om hvordan de planla å redde 20 barn fra Hitlers dødsleire.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For 70 år siden slapp de første fri fra nazistenes konsentrasjonsleire.

Svenskenes Hvite busser klarte å få noen få overlevende ut fra Nazi-Tyskland i krigens sluttfase. 28. april kom 1948 av disse til friheten i Malmø.

En av dem var Svenn Martinsen. Til den svenske dokumentarskaperen Magnus Gertten fortalte han om sine bestialske opplevelser i KZ:

– Vi la planer om å smugle ut 20 jødiske barn som skulle følge med oss, men da vi skulle hente dem, hadde SS hengt dem alle; på klesknagger utenfor gymsalen, forteller Martinsen.

SS drev medisinske eksperiment på disse barna, og ville fjerne alle spor etter dette da de så nederlaget i øynene.

Bak de umenneskelige forsøkene på barna sto SS-legen Kurt Heissmeyer som først ble stilt til rette for sine handlinger i 1966.

Under rettssaken sa han at han ikke så noen forskjelle på «jøder og forsøkskaniner».

Bygger på historisk film

De barna som ble utsatt for SS-eksperimentene, ble tvunget til å vise frem sine arr.De barna som ble utsatt for SS-eksperimentene, ble tvunget til å vise frem sine arr.

Magnus Gertten har sporet opp flere av de overlevende som kom til Sverige denne dagen og intervjuet dem. Til stor hjelp har en annen dokumentarfilm vært.

Denne vårdagen i 1945 kom Svenn Martinsen fra Fana bort fra nazi-okkupert område. Han hadde da tilbragt tre år i konsentrasjonsleire som Neuengamme og Sachenhausen.

Martinsen var sendt dit på grunn av sin arbeide mot nazistene i Norge. Han jobbet sammen med - og ble fanget sammen med - Osmund Faremo, far til tidligere justisminster Grete Faremo.

– Det var en selvfølge for den gruppen å gjøre motstand - med våpen i hand, forteller Martinsen som døde noen uker etter intervjuet som vises i filmen.

Den opprinnelige dokumentarfilmen viser også den senere stortingsmannen Osmund Faremo gå i land.

Og ABC Nyheter fortalte i fjor vinter om denne filmen, «Vittnesbördet» fra 1945, og at Gertten var i gang med å spore opp overlevende som kom til kaia i Malmø den 28. april.

Her kan du lese om hvordan Grete Faremo reagerer når hun ser sin far komme fra båten: – Se der, pappas første skritt i frihet

Se videoen her (artikkelen fortsetter under)

– Et detektivarbeid

Magnus Gertten har laget flere prisbelønte dokumentarfilmer. Den første som brukte materiale fra «Vittnesbördet» var «Hoppets hamn» fra 2011. Også den nye filmen, «Varje ansikte har ett namn», har fått strålende kritikker.

Denne helga og tirsdag neste uke vises filmen i reprise på svensk tv. Men man kan også se den på nett-tv den nærmeste måneden.

Hans far var et øyenvitne da de overlevende kom til den sydsvenske byen.

– Å se flyktningene på kaia, det påvirket min far som da var en nysgjerrig guttunge på fjorten, fortalte han ABC Nyheter i fjor.

I et intervju med svensk tv i anledning av at filmen nå vises der, forteller Gertten at arbeidet med å spore opp overlevnde som fortsatt levde, startet i 2008.

– Det har vært et detektivarbeid, som fortsatt pågår, sier han.

Han har intervjuet overlevende som i dag lever i blant annet Sverige, Canada, Israel, USA og Norge.

Identifiseringsprosjektet pågår fortsatt og man kan lese mer på Facebook-siden deres.

Personvernpolicy