Hareide og Skei Grande vil diskutere asylbarnsaken på nytt. Foto: NTB scanpix
Asylbarnavtalen tolkes ulikt av dem som laget den
Asylbarnavtalen skaper uklarheter som kan føre til nye forhandlingsrunder. Frp, KrF og Venstre har ulike syn på hvem som kan søke om familiegjenforening med den nye avtalen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I dag kan man søke om familiegjenforening i ett år fra dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge. Den nye asylbarnavtalen setter fristen til seks måneder. Men derfra er det ulike tolkninger om veien videre, skriver Dagbladet.
I løpet av de seks månedene er det personen i utlandet som må søke, mener Utlendingsdirektoratet (UDI) og Fremskrittspartiet. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet sier det er åpenbart at det er familiemedlemmer i utlandet som skal levere søknaden. Områdeleder for familieinnvandring Cecilie Sande Anundsen i oppholdsavdelingen i UDI sier familiemedlemmene som er igjen i utlandet, personlig må søke utenfor Norges grenser.
Venstre mener derimot at det er personen i Norge som må levere søknad. Det er ingen uklarheter rundt dette, mener Venstres innvandringspolitiske talsmann Andre N. Skjelstad.
Kristelig Folkeparti mener det fremstår som uklart hvem som skal søke innen fristen. Avtaleteksten spesifiserer ikke dette punktet, uttaler KrF-leder Knut Arild Hareide.
Alle partene er dermed enige om én ting: At de skal diskutere saken på nytt, skriver avisen.
