Mindre til bistand i fjor

Den samlede norske bistanden var i 2014 på 31,7 milliarder kroner og utgjorde 0,99 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI).

Dette var drøyt 1 milliard kroner mindre enn under den rødgrønne regjeringens siste år ved makten, da 1,07 prosent av BNI – 32,8 milliarder kroner – gikk til bistand.

Norad forklarer nedgangen i 2014 med at avtalefestede penger til Brasil for redusert avskoging hadde stått på bok i tre år på grunn av utbetalingstekniske spørsmål. Beløpet ble først utbetalt i 2013, slik at bistanden dette året ble rekordhøy.

Les også: Frp vil «minst halvere» antall land som får bistand

Afghanistan på topp

Av de 116 landene som mottok bistand var det Afghanistan som ble tilgodesett med mest, 758 millioner kroner, viser tallene fra Norad.

Palestina fulgte på andreplass med 741 millioner kroner, mens Latin-Amerikas økonomiske stormakt Brasil fikk 706 millioner kroner, i hovedsak øremerket regnskogvern.

Krigsherjede Sør-Sudan mottok 607 millioner i bistand i fjor, mens Laos og Filippinene er nykommere på lista over de ti største mottakerlandene, takket være norske investeringer i vannkraftutbygging.

Guyana havner også høyt oppe på lista over mottakerland med 582 millioner kroner, noe som i likhet med Brasil skyldes det norske klimatiltaket regnskogbevaring.

Færre land

Frp-nestleder Per Sandberg lovet i fjor sommer kraftig kutt i bistanden og sa at antall mottakerland skulle reduseres til 60-70.

Kronekuttet fra 2013 til 2014 var på 3,3 prosent, mens antall mottakerland var det samme som året før.

I inneværende år har regjeringen redusert antallet mottakerland til 84, men samtidig økt budsjettet igjen til 32,5 milliarder kroner. Det vil ifølge prognosene likevel ikke tilsvare 1 prosent av BNI, slik blant andre KrF har krevd.

Mer til norske organisasjoner

Halvparten av fjorårets bistand havnet hos FN-organisasjoner, Verdensbanken og andre flernasjonale institusjoner, og dette var mer enn året før.

Knapt hver tiende bistandskrone gikk til nødhjelp, i alt 2,8 milliarder kroner, og mest fant veien til Sør-Sudan, Syria, Irak, Palestina og Somalia.

En stadig større andel av budsjettet kanaliseres via norske hjelpeorganisasjoner, nærmere bestemt 14 prosent i fjor, noe som var en økning på 200 millioner kroner fra året før.

Mest fikk Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge.

Regnskog og vannkraft

5,5 milliarder bistandskroner gikk til miljø- og energiprosjekter i fjor, først og fremst regnskogbevaring og vannkraftutbygging.

Bistanden til Afrika økte fra 6,2 til 6,4 milliarder kroner, mens bistanden til Asia økte fra 2,8 til 3,3 milliarder, viser statistikken fra Norad.

4,2 milliarder kroner av den totale bistanden var øremerket prosjekter ment å fremme godt styresett.