Meny

Truede hummelarter viktig for norsk landbruk:

– Humlene er viktig for kløveren

LAAANG TUNGE: Slåttehumle. Dette er en hann. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA.
LAAANG TUNGE: Slåttehumle. Dette er en hann. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De langtungede humlene er viktige for pollineringen av rødkløver. – Tap av humler gir tap av avling, sier ekspert.
Rødkløver viktig for norsk landbruk

Ifølge Statsistik Sentralbyrås oversikt over arealbruken i norsk landbruk, står eng for over 60 prosent av den årlige bruken. Mens kornproduksjonen ligger på 38 prosent. Se utviklingen i grafen:

Mandag kunne ABC Nyheter fortelle at 5 av 34 norske humlearter nå er på den foreløpige rødlista. Det betyr at forskene mener risikoen for at de skal dø ut i Norge er høy.

To av de truede artene har lange tunger: kløverhumla og slåttehumla.

– Mest effektive

– Humlene med lange tunger er de som enklest får tak i nektaren hos rødkløveren, forteller ekspert på frøproduksjon av gress og kløver ved Bioforsk, Lars Tørres Havstad, til ABC Nyheter.

– Derfor er de selvsagt også mest interessert i å besøke rødkløveren og de mest effektive til å pollinere den.

Men de langtungete humlene er akkurat de humlene det har blitt færre av de siste årene.

– Det finnes flere som kan samle pollen og på den måten pollinere rødkløver, som bier og humler med kortere tunger, men vi skulle gjerne hatt flere langtungete humler, sier Havstad.

Han forklarer at biene trenger varmere vær for å komme seg ut og samle pollen, mens humlene kan fly også ved litt lavere temperaturer.

– I dårlige år er man spesielt avhengig av humlene for å få pollinert rødkløveren.

Les også: Kløverhumla er nå kritisk truet

– Gir bedre og større avlinger

Heldigvis har vi nå hatt to svært gode somre på rad. Både 2014 og 2013 hadde varme sommermåneder og gode avlinger for dem som dyrker rødkløverfrø.

– Nå er vi selvforsynt av rødkløverfrø i Norge og vi har klart å bygge oss opp et lager som en buffer mot dårlige år, forteller Jon Atle Repstad hos Felleskjøpet til ABC Nyheter.

Det er svært viktig fordi de blander 10-15 prosent kløver i frøblandingene til eng. Det gir både mer protein og bedre mineralsammensetning når avlingen skal bli til fôr.

Over 60 prosent av jordbruksarealet som dyrkes i Norge er eng der disse frøblandingene brukes. Så det er klart at dette utgjør en viktig del av norsk landbruk.

– Kløveren lever i symbiose med bakterier som kan samle nitrogen fra lufta slik at kløverenger har mindre behov for gjødsling. Ikke bare får bøndene større avlinger. Men de får også større avlinger året etter, når enga pløyes opp for å dyrke andre ting.

Redusert behov for gjødsling gjør at rødkløveren er særlig viktig for alle som dyrker økologisk.

Les også: Gjøk og sissik, spurv og stær, alle går tilbake

– Utenlandsk kløver overlever ikke vinteren

Men det er også viktig å være selvforsynt med rødkløverfrø fordi vi i Norge har et hardere klima enn de landene vi kan importere slike frø fra.

– Utenlandske kløver har dårligere overvintringsevne enn norsk rødkløver, sier Repstad.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2012 før frøprodusentene ikke klarte å møte etterspørselen etter kløverfrø i det norske markedet og måtte importere kløverfrø til sine frøblandinger.

– Vi måtte importere frø i 2011-12, forteller Repstad.

Felleskjøpet bruker både rød- og hvitkløver, men det er rødkløveren som de ville humlene er best til å pollinere.

– Svært viktig å ta vare på humlene

– Det er svært viktig å ta vare på de norske humlene, sier han.

– Det viktigste er å legge til rett for humlene. Vi har hatt gode erfaringer med å dyrke honningurt rundt åkrene slik at humlene kan begynne å samle nektar og pollen fra den og så gå over på rødkløveren når den blomstrer, forteller han.

Også Havstad ved Bioforsk mener det viktig at man legger til rette for humlene.

– Det aller viktigste er at de får mat hele sesongen, sier han til ABC Nyheter.

– Spesielt tidlig på våren, når dronningen står helt på bar bakke og skal bygge opp en hel koloni, er de sårbare. La seljene stå. Gåsungene er topp mat for humlene, sier han.

Han peker også på at man ikke trenger å ha det så ryddig:

– La gjerne noen gamle halmballer ligge ute, så kan det gjøre det letter for humlene å finne litt bolplasser, sier Lars Tørres Havstad.

Se forskjellen på tungene her:

Populært