Meny

Gjøk og sisik, spurv og stær, alle går tilbake

Antallet vanlig småfugl - som gjøk, sisik, spurv og stær - går tilbake i millontall i Europa. Norge er intet unntak. Foto: NTB scanpix / Arnstein Rønning / Wikimedia Commons

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du innbiller deg det ikke: Småfuglene forsvinner faktisk. Bestanden av vanlig småfugl er på kort tid redusert med 350 millioner. Men det skyldes ikke global oppvarming.

Blant alle «gjøk og sisik, trost og stær» i Norge, er det bare én art som vokser og kan se lyst på fremtiden. For bortsett fra trosten, forsvinner våre småfugler i milliontall.

Ny felleseuropeisk forskning viser at bestanden av våre aller mest vanlige fuglearter,  synker dramatisk.

– I Norge er det også snakk om 40-50 prosent nedgang for en del arter, bekrefter seniorforsker John Atle Kålås ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) overfor ABC Nyheter.

Han har bidratt med norske data til den europeiske studien som er ført i pennen av Richard Inger, ved det britiske University of Exeter.

144 arter i 25 land har vært studert. I Europa er bestanden av for eksempel vanlig gråspurv redusert med gigantiske 147 millioner eksemplarer.

Det er hele 62 prosent færre enn da man startet målingene for en 20 års tid tilbake.

– Gråspurven ser også ut til å ha hatt en bestandsnedgang her til lands i størrelsesorden 20 prosent siste ti årene, sier Kålås.

Disse rammes hardt

NINA har gjennomført egne jordbrukslandskapsstudier i Norge. I akkurat disse studiene er gråspurven riktignok ikke inkludert, fordi den er sterkt knyttet til bebygde arealer som byer, tettsteder og driftsbygninger i landbruket og ikke så mye direkte til selve jordbrukslandskapet.

Men en annen spurv, gulspurven, er derimot med i tallene. Og siden 1996 har denne arten opplevd en betydelig nedgang i antallet registreringer; hele 20 prosent.

To av syv aktuelle arter rammes mye hardere. Både låvesvale og storspove har en nedgangen hele 60 prosent, viser NINAs studie.

Det var i vår at instituttet la frem sine første resultater fra undersøkelsene.

Her viser det seg også at vipe, sanglerke, lirype, fjellrype, gjøk, heipiplerke, blåstrupe, gråsisik, bjørkefink og lappspurv opplever en betydelig nedgang i Norge.

– For den siste 10-15-årsperioden har vi registrert klar bestandsnedgang for hele en tredjedel av de undersøkte artene, mens vi har registrert økning for bare fire arter, sier Kålås som påpeker at det er i samsvar med det som skjer på europeisk nivå.

Les også: Sjokknedgang av fugl i fjellet

Arter som er særlig hardt rammet i Europa, er stær (53 prosent færre) og ulike lerker (46 prosent).

Menneskeskapte endringer i landskapet

Disse endringene skyldes ikke global oppvarming, men menneskets endringer av kulturlandskapet og økt urbanisering. 

At tidligere skogområder blir til landbruksareal, og dermed skaper dårligere vilkår for enkelte fugler, får skylden for den drastiske tilbakegangen for noen av våre mest velkjente fuglerarter.

Til sammen står de vanlige artene for 80 prosent av nedgangen for alle arter. I rene tall regner forskerne med at det har blitt 350 millioner færre «vanlige» fugler.

Les også: Kongerekene du spiser, kan true fuglelivet i Arktis

Bedre for de sjeldne

Paradoksalt nok viser det seg at man har klart å øke bestanden av flere sjeldne fuglearter i Europa.

Det går derimot bedre for munken. For denne er det registrert mer enn en fordobling. Foto: Ferran Pestaña/ flickr.comDet går derimot bedre for munken. For denne er det registrert mer enn en fordobling. Foto: Ferran Pestaña/ flickr.com

Blant dem som har opplevd vekst i en europeisk sammenheng, er munk (+ 114 prosent),  gransanger (+ 76 prosent) og gjerdesmett (+ 56 prosent).

For disse har bestanden økt tydelig etter år 2000 også i Norge. Gjerdesmetten hadde riktig nok en nedgang etter den harde vinteren i 2010, men øker nå igjen, opplyser John Atle Kålås.

Les også: Spurver er som gangsterrappere

Årsaken er at disse artene er mer spesialiserte og dermed blir det også større effekt når man setter inn tiltak, i motsetning til dem som rammes av større endringer i landskap.

– Hittil har man vektlagt sjeldne arter, sier Richard Inger til avisen The Guardian.

– På mange måter er det riktig, men man må passe seg for å bruke opp alle midler på bare å verne om sjeldne arter. Du kan da gå glipp av andre viktige ting, sier han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus