Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fra nyttår innføres ordningen kreftpakkeforløp for de fire vanligste krefttypene. I løpet av året følger de andre kreftformene etter.
– Det skal sikre at folk ikke forsvinner i systemet. Det skal sikre at folk vet hva som er neste skritt, og at de får en god behandling raskere, sier statsminister Erna Solberg (H).
Kreftpakkeforløp betyr at oppfølgingen av pasientene blir litt annerledes. Selve behandlingen er basert på nasjonale retningslinjer som før.
Målet er å bli kvitt unødig ventetid. Det skal være en fast og forutsigbar tidslinje for de ulike fasene i et utrednings- og behandlingsforløp. Målet er å bli kvitt flaskehalser og sikre at pasienter ikke forsvinner i systemet.
I tillegg får hver pasient en egen koordinator som skal følge opp. Pasienten får mer og bedre informasjon underveis, og koordinatoren skal sørge for at pakkeforløpet følges.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEndringen kommer som en erkjennelse fra helsemyndighetene av at kreftbehandling i Norge ikke har fungert optimalt. Sammenlignet med andre land har Norge god overlevelse, men skårer lavere på hvordan pasientene føler seg ivaretatt.
– Vi er gode på overlevelse, men ikke på opplevelse. Det bryter ned tilliten til systemet, oppsummerte helsedirektør Bjørn Guldvog under en konferanse i Oslo mandag.
I Danmark har ordningen vært en stor suksess etter at den ble innført i 2007-08. Der blir åtte av ti pasienter nå behandlet innenfor tidsplanen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPakkeløpet vil være noe ulikt for ulike krefttyper, og tidsfristene vil også variere. Fristene er en rettesnor, og dermed ingen garanti eller rettighet for pasientene.
Les også: – Flått-spytt kan kurere kreft
Til forskjell fra dagens ordning vil tidsfristene regnes i kalenderdager, ikke virkedager. Det er ventet at det vil gi helsevesenet en utfordring – særlig i flaskehalser som prøvesvar og laboratorieanalyse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Danmarks erfaring er at man måtte bygge opp en viss kapasitet innenfor radiologi og patologi og en del andre ting. Men i det lange løp er det en ressursbesparende måte å jobbe på, sier strategidirektør Kjell Magne Tveit i Helsedirektoratet, som har ledet prosjektet.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) tror heller ikke omleggingen vil by på for store utfordringer for helsevesenet. Han mener ordningen vil bety bedre planlegging og bedre utnyttelse av systemet.
– Det er ledelsens ansvar å sørge for at flaskehalser blir fjernet, enten det er mer folk, mer utstyr eller samarbeid med private, sier Høie.
Les også: Overlevelsesraten i Norge er gjennomsnittelig
Høie er ikke bekymret for at en slik satsing vil føre til at kreftpasienter prioriteres på bekostning av andre alvorlig syke mennesker. Han kaller ordningen «et lokomotiv».
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er overbevist om at dette vil ha overføringsverdi til andre pasientgrupper, sier han.
Pakkeforløp vil på sikt kunne overføres også til andre områder, som hjertesykdom eller rus- og psykiatri, ifølge helseministeren.
En rekke kreftleger har overfor Dagens Medisin gitt uttrykk for bekymring for at andre pasienter må vike.
Les også: Lavt prioriterte helsetjenester kan bli dyrere
Strategidirektør Kjell Magne Tveit vedgår at det er vanskelig å måle. På noen områder finnes det nasjonale tall for ventetid for kirurgi, men for mange pasienter er det ikke måleområder.
– Da må man innad i hvert enkelt sykehus prøve å følge med på nettopp det, at andre pasientgrupper må vente lenger, sier han.
