Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den australske studien er en type studie der forskerne går gjennom flere studier og lager en samleanalyse. De velger på forhånd ut hvilken type studier som skal inkluderes.
En slik gjennomgang av flere stuider om samme tema, kalles også en metaanalyse.
I denne analysen har de sett på bruk av paracetamol hos kvinner under svangerskapet, og forekomst av astma hos barna etter femårsalder. De har også sett på barns bruk av paracetamol før toårsalder og forekomst av astma etter femårsalder.
Elleve studier er inkludert i analysen.
Analysen viser at det er en sammeheng mellom paracetamol-bruk og økt astmaforekomst, men få av disse studiene har registrert forekomst av sykdom hos den gravide eller hos barnet.
Forskerne mener det derfor er mye som tyder på at luftveisinfeksjoner hos gravide og små barn betyr mer for utviklingen av astma enn bruk av paracetamol.
Paracetamol-holdige legemidler selges både uten resept og med resept. Reseptfrie paracetamol-holdige legemidler har siden 2003 vært tilgjengelig både i butikker, kiosker og bensinstasjoner i tillegg til apotek.
Paracet er det mest brukte smertestillende legemiddelet i Norge.
Paracetamol selges også under andre merkenavn, som for eksempel Pinex.
Paracetamol er det smertestillende legemiddelet Statens legemiddelverk anbefaler, fordi det ved riktig bruk har mindre bivirkninger enn andre smertestillende midler.
Paracetamol-bruken har i løpet av 20 år doblet seg blant barn og unge i Norge. Blant voksne er bruken tredoblet i samme periode.
Det har vært en dramatisk økning i forekomsten av astma og allergi hos barn og unge de siste tiårene. Samtidig har bruken av smertestillende medisiner økt.
En rekke studier har de senere årene undersøkt om det er en sammenheng mellom økt astmaforekomst og bruk av det mest vanlige smertestillende middelet, paracetamol, som blant annet finnes i Paracet, Panodil og Pinex.
Mange studier har funnet en sammenheng mellom paracetamol-bruk tidlig i livet, enten mors bruk under svangerskapet eller barns bruk de første leveårene, og økt astmarisiko. Men resultatene har ikke vært entydige.
Når har australske forskere analysert elleve slike studier, som er publisert i årene 2005-2013.
De konkluderer med at sammenhengen mellom paracetamol og økt astmarisiko er overdrevet.
Les også: – Paracetamol kan gi astma hos barn
I den ferske analysen, som er publisert i tidsskriftet Archives of Disease in Childhood, konkluderer forskerne med at man kan se flere tilfeller av astma hos dem som har fått paracetamol tidlig i livet.
Men de mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å si at det er det smertestillende og febernedsettende legemiddelet som er problemet.
De knytter den økte astmaforekomsten heller til luftveisinfeksjoner, som er en kjent risikofaktor for astma. Paracetamol brukes ofte som behandling i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og studiene har ikke tatt sykdom med i vurderingen, skriver de.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Paracetamol kan gi astma
– Analysen bekrefter det vi har hevdet tidligere; det er mye som tyder på at det er luftveisinfeksjon, ikke paracetamol-bruk, som kan forklare den høyere forekomsten av astma, sier overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenParacetamol er den smertestillende medisinen Legemiddelverket anbefaler, også til gravide og barn, fordi det ved riktig bruk har mindre bivirkninger enn andre smertestillende midler.
Hortemo mener den australske analysen bidrar til å styrke denne anbefalingen.
– Man bør alltid være tilbakeholden med medisiner, men har man bruk for smertestillende under graviditet og i småbarnsalder, er paracetamol fortsatt førstevalget. Denne artikkelen bidrar til å styrke denne anbefaling, fortsetter han.
Les også: – Ikke aktuelt å fjerne Paracet fra butikkene i Norge
Overlege Egil Bakkeheim ved Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS), har selv forsket på og funnet en sammenheng mellom økt astmarisiko og bruk av paracetamol. Den norske miljø- og barneastma-studien som ble publisert i 2011, er en av de elleve studiene som er med i den australske forskningsanalysen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener slike analyser kan være gode, men understreker samtidig at det kan være vanskelig å komme til én konklusjon på bakgrunn av flere ulike studier.
– Det er gjort mange like metaanalyser av sammenhengen mellom astma og paracetamol-inntak. Det blir som med høna og egget; det er vanskelig å si hva som er årsak og effekt. Alt blir tolkning, sier Bakkeheim til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Man er ikke noe nærmere et svar. Denne analysen bekrefter det som har vært gjort tidligere, at avhengig av hvilke studier man plukker ut, så kan man få det ene eller det andre svaret, fortsetter overlegen.
Les også: Litt for mye paracetamol kan være skadelig over tid
I en artikkel i fagbladet Allergi i praksis har Bakkeheim tidligere skissert ulike teorier om hvilke biologiske mekanismer som kan bidra til å forklare sammenhengen mellom bruk av paracetamol og utvikling av astma og allergi.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn hypotese er at feber har en beskyttende effekt mot utvikling av astma og allergier. Den febernedsettende effekten av paracetamol kan derfor være med på å redusere denne beskyttende effekten.
En annen teori er at paracetamol gir større risiko for allergisk inflammasjon, på grunn av at legemiddelet bidrar til å endre balansen mellom såkalte T-hjelpeceller i immunforsvaret.
Nok en teori går ut på at paracetamol virker motsatt av antioksidanter, og dermed svekker kroppens evne til å forsvare seg mot frie radikaler.
Les også: - Paracetamol fremdeles førstevalg
Bakkeheims forskning og de andre studiene som er med i analysen, er såkalte epidemiologiske studier, der man ser på sykdomsutbredelse i en befolkning og ser etter sammenhenger som kan forklare hvorfor det utvikler seg som det gjør.
– Det som er det store spørsmålet er om det er luftveisinfeksjoner som utløser astma, og man gir paracetamol for å lindre disse, eller om det er paracetamol som utløser astma. Det kan ikke slike studier svare på. Det blir assosiasjoner og ikke harde fakta, sier overlegen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan får støtte fra Hortemo i Legemiddelverket:
– Det er nyttig at det blir gjort denne typen epidemiologiske studier, men de kan ikke si noe sikkert om årsakssammenheng, sier han.
Les også: Dobbelt så mange ringer gifttelefonen om paracet-forgiftning
Om man virkelig skulle få svar på om paracetamolbruk gir mer astma, måtte man gjort kontrollerte forsøk, forklarer Bakkeheim.
– Man måtte gjort en såkalt dobbeltblind placebokontrollert studie, hvor man gir en gruppe paracetamol og en gruppe narremedisin.
– Men det er vanskelig å gjøre med gravide og småbarn av etiske grunner.
Bakkeheim sier man også kunne gjort forsøk der en gruppe fikk paracetamol og en fikk et ibuprofen (virkestoffet i Ibux), som er et annet smertestillende middel.
– Men ibuprofen har en del bivirkninger som er uheldige, særlig i forbindelse med svangerskap og for de minste barna, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er gjort noen forsøk med ibuprofen og paracetamol, som har vist at ibuprofen beskytter noe mot astmasymptomer. Det er det nærmeste man har kommet å klare å skille mellom hva som er årsak og effekt, sier overlegen ved Kvinne- og barneklinikken på OUS.
Også Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk har liten tro på at man vil få et sikkert svar.
– Det er vanskelig å tenke seg kontrollerte kliniske studier med gravide og småbarn for å avklare dette, sier han til ABC Nyheter.
