Meny

– Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

GOD EFFEKT: Å holde seg aktiv, fysisk, mentalt og sosialt - samt ha et godt kosthold - kan både forebygge demens og bremse utviklingen hos dem som allerede har symptomer. – Vi må satse mer på dette, mener geriatriprofessor Börje Bjelke. Ilustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Demenspasienter og pårørende kan få det mye bedre om man satser på livsstilsendringer, som en del av en skikkelig satsning på eldres helse, mener geriatriprofessor.

Mens Prioriteringsutvalget som nylig la frem sin utredning, langt på vei går inn for å prioritere unges helse, etterlyser geriatriprofessor Börje Bjelke økt satsning på eldres helse her til lands.

I 2013 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 88 leger med geriatri som hovedspesialitet i Norge. Det er et lavt antall sammenlignet med nabolandene, selv når man ser det i forhold til innbyggertall, ifølge Bjelke.

I Sverige med ni millioner innbyggere, er det 860 geriatrispesialister, i Danmark er det 260 spesialister på 5,6 millioner innbyggere, sier professoren til ABC Nyheter.

– Det er en ulykkelig situasjon for de eldre og en form for aldersdiskriminering, mener han.

– Har en utrolig effekt

Som ABC Nyheter skrev søndag, har det store gjennombruddet i demensforskningen latt vente på seg, selv om det i en årrekke har vært satset stort på utvikling av nye medisiner. Legemidlene som finnes, kan ikke bremse eller stoppe de negative forandringene i hjernen, men behandler symptomer.

Geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke mener demenspasienter og deres pårørende kan få det bedre, om man bruker kunnskapen om livsstilsendringer optimalt, og satser mer på eldres helse. Foto: AhusGeriatriprofessor og overlege Börje Bjelke mener demenspasienter og deres pårørende kan få det bedre, om man bruker kunnskapen om livsstilsendringer optimalt, og satser mer på eldres helse. Foto: Ahus

De senere årene har man i fagmiljøet blitt mer oppmerksomme på, og fått bedre dokumentasjon på, at livsstilsendringer både kan forebygge demens og bremse utviklingen hos dem som allerede har fått symptomer, forklarer Börje Bjelke. 

I jobben som overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), møter Bjelke mange pasienter med kognitiv svikt. Han har selv sett den gode virkningen livsstilsendringer kan gi. 

– Livsstilsendringer er uglamorøst, men har en utrolig effekt, sier Bjelke.

Overlegens budskap er at både pasienter og pårørende kan få en bedre hverdag med den kunnskapen man har allerede i dag, om man bare satser.

– Per i dag bruker vi ikke denne kunnskapen riktig. For å gjøre det trenger vi flere geriatrispesialister, vi må optimere vår kunnskap om livsstilsfaktorene, og vi må få det ut til pasientene og pårørende, sier han.

Les også: – Alzheimer-pasienter husker bedre etter livsstilsendring

– Informasjon er alfa og omega

Som ABC Nyheter skrev forrige uke, har flere internasjonale studier de senere årene antydet at demensforekomsten er i ferd med å minke.

– Det er ikke en voldsom reduksjon, men noe. Da er det ikke en øking som man har fryktet, men altså tvert om. I denne sammenheng er livsstilsfaktorer utrolig viktige, sier overlegen.

Han forklarer at tidligere forskning har vist at man kan påvirke genetiske programmer med ytre faktorer.

– Livsstilsfaktorene er litt som det. Om du holder vitamininntaket på et godt nivå, trener og dermed bryter ned proteiner som ikke er bra for helsen, og er aktiv sosialt og mentalt kan du bremse opp utviklingen av demens.

Om du i motsatt fall for eksempel drikker mye alkohol hver fredag og lørdag, gir det negativt stress i hjernen, som kan akselerere prosessen, forklarer han.

Bjelke mener det er mye å hente ved å utnytte denne kunnskapen maksimalt.

– Om vi får ut nok informasjon om dette til fastlegene, og videre til pasienter og pårørende, da ville vi vinne mye i livskvalitet og gode år, både for pårørende og pasienter. Informasjon er alfa omega.

Les også: – Mindre demens med høyere utdanning

– Gevinst: Drastisk økt livskvalitet

Han mener dette bør være del av en økt satsning på å gjøre alderdommen så bra som mulig, for de eldste pasientene.

– Man trenger en reell satsning på geriatri. Man må åpne opp geriatritilgangen for flere pasienter. Men da kreves helsepolitisk prioritering.

– Vi trenger et nytt satsningsområde i helsesektoren: Geriatrisk aldersoptimering. Dette for å sikre at folk fungerer godt i høy alder og for at de kan være yrkesaktive langt utover nåværende pensjonsalder.

Han mener gevinsten vil være drastisk økt livskvalitet og funksjonsnivå i befolkningen.

Les også: – Lever lenger med tre timer aktivitet i uka

– Riktig prioritering

Bjelke mener det er uproblematisk å forsvare en slik satsning i lys av Prioriteringsutvalgets forslag om tre hovedkriterier for prioritering: helsegevinst, ressursbruk og helsetap.

– Geriatri er den spesialiteten som har den kunnskapen som nettopp i denne fasen av livet, kan sørge for bedre livskvalitet og funksjonsnivå i det som gjenstår av livet - og til og med kan gi noen ekstra, gode år.

Eventuelle nye vitenskapelige funn, i form av nye medisiner, vil komme på toppen av dette. 

– Vi kan gjøre utrolig mye med det vi vet i dag.

– Det går omtrent ti år fra man gjør et nytt vitenskapelig funn til man får et nytt legemiddel. Det jeg snakker om kan man innføre over natten, om man bare vil, sier geriatriprofessor Börje Bjelke til ABC Nyheter.  

Fordeling av leger etter hovedspesialitet*, 2013

Spesialitet

Antall leger

Spesialitet

Antall leger

Allmennmedisin

2 631

22,4

Fysikalsk medisin og rehabilitering

149

1,3

Psykiatri

1 187

10,1

Revmatologi

133

1,1

Anestesiologi

806

6,9

Arbeidsmedisin

111

0,9

Radiologi

637

5,4

Nyresykdommer

109

0,9

Fødselshjelp og kvinnesykdommer

558

4,8

Plastikkirurgi

96

0,8

Ortopedisk kirurgi

490

4,2

Geriatri

88

0,7

Barnesykdommer

488

4,2

Infeksjonssykdommer

88

0,7

Øyesykdommer

365

3,1

Karkirurgi

78

0,7

Hjertesykdommer

322

2,7

Endokrinologi

74

0,6

Indremedisin

317

2,7

Nevrokirurgi

71

0,6

Øre-nese-halssykdommer

301

2,6

Blodsykdommer

69

0,6

Nevrologi

280

2,4

Medisinsk mikrobiologi

66

0,6

Samfunnsmedisin

258

2,2

Thoraxkirurgi

52

0,4

Barne- og ungdomspsykiatri

244

2,1

Nukleærmedisin

44

0,4

Gastroenterologisk kirurgi

198

1,7

Bryst- og endokrinkirurgi

42

0,4

Generell kirurgi

183

1,6

Medisinsk biokjemi

38

0,3

Patologi

180

1,5

Klinisk nevrofysiologi

32

0,3

Onkologi

179

1,5

Immunologi og transfusjonsmedisin

31

0,3

Lungesykdommer

176

1,5

Medisinsk genetikk

27

0,2

Fordøyelsessykdommer

173

1,5

Klinisk farmakologi

26

0,2

Urologi

156

1,3

Barnekirurgi

18

0,2

Hud og veneriske sykdommer

154

1,3

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer

14

0,1

   

Sum

11 739

100,0

* Sysselsatte i helse- og sosialnæringer. Denne oversikten viser kun ferdige spesialister og leger under spesialisering (SSB).

Kilde: Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus