Meny

Forbud mot fremmedkrigere utfordres

Justisminister Anders Anundsen og PST-sjef Benedicte Bjørnland. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er åpenbare problemer ved FNs vedtak om å straffeforfølge fremmedkrigere, mener dansk forsker. Et norsk lovforslag støter på de samme dilemmaene.

FN-resolusjonen avklarer ikke om man må kjempe på «riktig» side i konflikten. Det er heller ikke enighet om hvilke grupper som er militante, påpeker den danske forskeren Petter Viggo Jakobsen.

Han peker på det gamle munnhellet om at den enes terrorist er den andres frihetsforkjemper.

– Det blir et problem, for reelt sett står det i resolusjonen at man ikke kan reise ned og delta i et terrorangrep. Men er det et terrorangrep hvis man reiser ned og kjemper sammen med noen moderate muslimer mot Den islamske staten (IS) og Assad-regimet? spør han retorisk.

Les også: – Ekstreme islamister rekrutterer over hele landet

– Politisk spørsmål

Jakobsen sier det også er vrient å bli enige om hvilke grupper som er terrorgrupper.

– Ofte er det mer et politisk spørsmål enn et nøytralt, empirisk spørsmål, hvor man har objektive kriterier, sier Jakobsen, som er lektor ved Forsvarsakademiet i Danmark, til nyhetsbyrået Ritzau.

FN-resolusjonen krever at alle stater gjør det til en alvorlig forbrytelse for sine innbyggere å reise til utlandet for å kjempe sammen med opprørsgrupper.

Norges regjering vil for sin del kriminalisere rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt og egen deltakelse i væpnet konflikt som del av ikke-regulære styrker.

Regjeringen ønsker også å gjøre det straffbart å angripe norske og allierte styrker på internasjonale oppdrag.

Lovforslaget dekker punktene i FN-resolusjonen, slo norsk UD onsdag fast overfor NTB.

Også norsk dilemma

Hvem som er terrorist, og hvem som er frihetsforkjemper, har alt skapt debatt i Norge. I 2008 ble flere somaliere i Norge siktet for terrorfinansiering.

– Frihetskamp er ikke terrorisme, var svaret fra talsmannen Bashe Musse, som sammenlignet somaliernes kamp med den norske motstandsbevegelsen under krigen.

I sin høringsuttalelse til regjeringens lovforslag peker Forsvarets Etterretningstjeneste på dette dilemmaet.

«Vi mener det kan tenkes unntakssituasjoner hvor individuell deltakelse i væpnet konflikt i utlandet kan ha et aktverdig formål og til og med være i norsk interesse», heter det.

Tjenesten ber derfor om en sikkerhetsventil i lovverket som gjør at nordmenn som deltar i en væpnet konflikt på samme side som norske militære styrker, ikke risikerer straff.

50–60 nordmenn

Justisminister Anders Anundsen (Frp) vurderer nå flere tiltak for å stanse fremmedkrigere som reiser fra Norge til for eksempel Syria eller Irak. Høringsfristen for forslaget er 3. oktober.

– Regjeringen følger også nøye med på utviklingen i våre naboland for å se på ytterligere tiltak. Det er samtidig viktig at innsatsen for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme ikke fragmenteres, og at de tiltakene vi allerede har satt i gang, får tid til å virke, skriver Anundsen i en epost til VG.

Politiets sikkerhetstjeneste har levert flere forslag til Justisdepartementet som skal styrke deres muligheter til å forebygge at personer fra Norge reiser til konfliktområder for å delta i krigshandlinger.

50–60 nordmenn har reist fra Norge og sluttet seg til IS eller andre grupper. Av dem har ti blitt drept og rundt 20 reist tilbake til Norge.

PST frykter at noen av dem som kommer tilbake, skal ha opparbeidet seg erfaring og kamptrening som gjør at de kan gjennomføre angrep i Norge.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus