Europarådets parlamentarikerkonferanse i Oslo:Svartelistet russer taler på kongress i Oslo

Russland var skyteskive da parlamentspresidenter fra 60 land, inkludert Russland og Ukraina, diskuterte demokrati, suverenitet og sikkerhet i Europa på en konferanse i Oslo torsdag og fredag.

Men da første visepresident Ivan Melnikov i det russiske parlamentet, Dumaen, tok ordet fredag, hadde noe skjedd.

Fra fredag av har EU utvidet sine sanksjoner mot Russland, og satt flere ledende, russiske personer på svartelista.

Svartelistet parlamentariker fikk ordet

- Jeg er åpenbart del av svartelista i forbindelse med de nye EU-sanksjonene, var den overraskende opplysningen Melnikov kom med da han fikk ordet fra talerstolen.

- Kan jeg snakke på denne konferansen da? spurte han.

- Du er her på norsk territorium, men siden du ikke var på lista da du kom hit, tar jeg ansvaret for å gi deg ordet, svarte presidenten i Europarådets parlamentarikerforsamling, Anne Brasseur.

Stortinget under ledelse av president Olemic Thommessen er vertskap for konferansen som samler 60 parlamentspresidenter fra Europarådets medlemsland og samarbeidsland.

Les også: – Nye sanksjoner mot Russland fredag

- Noen er imot dialog

- Mens jeg er her, fant jeg ut at jeg har havnet på EUs nye sanksjonsliste. Jeg tror ikke det bidrar til å bygge opp dialog, sier Dumaens 1. visepresident, Ivan Melnikov, til ABC Nyheter.

- Jeg ser det som tegn på at de ikke er enige med meg i det jeg sa i går, legger han til.

- Personlig tar jeg avgjørelsen lett. Men for meg er det underlig at slikt skjer når det russiske parlamentet tar skritt for dialog. Hadde vedtaket kommet tidligere, kunne jeg ikke deltatt her, sier Melnikov.

- Jeg vil understreke at i Europa i dag er det krefter som ikke ønsker dialog. Først og fremst land med ledere som er under sterk innflytelse fra USA og NATO.

- Noen i vårt parlament er allerede utelukket fra å delta på en konferanse som dette, sier Ivan Melnikov.

- Russland lyver

Parlamentspresidentene som tok ordet, gikk alle inn for dialog som løsning på konflikten i Ukraina. Men alle hadde ikke tiltro til Russland.

- Så lenge Russland lyver om sin militære tilstedeværelse, kan ikke deres snakk om politiske løsninger, tas alvorlig. Russland er del av en militær konflikt og har brutt Ukrainas territorielle integritet, sa Eiki Nestor, parlamentspresident i Estland.

- Dialog trenger to sider. Og dialog innebærer ikke å akseptere bruk av militær makt. Militærmakt kan ikke brukes til å endre grenser, framholdt presidenten for det polske parlamentet, Bogdan Borusewicz.

Les også: - Gasskonflikt med Russland vil også ramme Norge

- Kupp og nazisme i Ukraina

- Hva har du å si til den kraftige kritikken mot Russland som kommer opp her, Ivan Melnikov?

- Jeg vil si at kjernen i konferansen er behovet for å finne løsninger. Jeg har påpekt hva som er de virkelige grunnene til at konflikten har utviklet seg. Den dype grunnen er innenfor militærkuppet i februar i Ukraina, sier den russiske politikeren til ABC Nyheter.

- 21. februar inngikk daværende president Janukovits og opposisjonen i Ukraina, med internasjonal støtte, en avtale. Neste dag tråkket opposisjonen på avtalen og gjennomførte militærkuppet. Dette ble tatt positivt i EU-landene. Men ikke alle i Ukraina støttet det, fortsetter Melnikov.

- Jeg antar at regionene i øst og Krim tolket kuppet som et comeback for revansjistiske og nazistiske krefter. Men Europa ser det ikke slik. Realiteten er at vi nå har framvekst av nazisme i Ukraina!

- Har parlamentarikere her tatt på alvor den mulige framveksten av nazisme?

- Jeg vet fra private samtaler at noen representanter tar dette alvorlig. Men av en eller annen grunn sier de ikke noe fra offentlige talerstoler om det, sier Ivan Melnikov.