Solberg ser dramatiske følger av russisk maktbruk

Statsminister Erna Solberg (H) reiser denne uken til Wales, hvor hun skal delta på et NATO-toppmøte som blir beskrevet som ett av de viktigste i alliansens historie. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) reiser denne uken til Wales, hvor hun skal delta på et NATO-toppmøte som blir beskrevet som ett av de viktigste i alliansens historie. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Russlands bruk av militærmakt i Ukraina rokker ved troen på at man kan løse konflikter gjennom samtaler og diplomati, mener statsminister Erna Solberg (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vår tro på at man kan løse konflikter gjennom samtaler – at vi hadde bygd en arkitektur hvor vi var partnere og forsøkte å samarbeide – har på en måte raknet, sier hun til NTB.

Solberg understreker at det kun finnes en politisk løsning på krisen i Ukraina, ingen militær.

– Den russiske holdningen minner litt om den kalde krigen, hvor NATO og EU er fienden. Det kan bre seg som et problem i hele den internasjonale politikken, legger statsministeren til.

Solberg viser til at det blir vrient å få til internasjonale beslutninger om vanskelige temaer som Iran, Syria og Irak uten et samarbeid med Russland.

Forsikre nye NATO-land

Erna Solberg (H) reiser denne uken sammen med utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til Wales for å delta på NATO-toppmøtet der. Også NATOs nye sjef Jens Stoltenberg er til stede.

Krisen i Ukraina og problemene i forholdet til Russland blir sentrale tema på møtet. EU har i flere runder innført sanksjoner mot Russland etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya og den angivelige russiske innblandingen i Øst-Ukraina.

Norge har sluttet seg til tiltakene, og Solberg understreker at EU med sine økonomiske sanksjoner er «førstelinjen» i reaksjonene overfor Russland.

Men også NATO setter i verk tiltak.

– Det NATO har gjort, er å gå gjennom alle sine planer og sikre at man kan reagerer raskere. Ikke minst har man også møtt den bekymringen som i mange år har vært der hos de nye medlemslandene, som har spurt seg: Vil NATO forsvare oss? sier Solberg.

Øve i Baltikum

Ukraina-krisen har fornyet en historisk frykt i mange østeuropeiske land for at Russlands maktbruk også kan bli en trussel mot dem.

Før helgen ble det klart at 190 norske soldater og stormpanservogner skal delta på en øvelse i Latvia nær den russiske grensen.

– Det viser at man har kapasitet til og kan øve, og man får gitt en forsikring til befolkningen og politikerne i de landene om at de er likeverdige NATO-medlemmer, sier Solberg.

Hun fremholder også at øving og trening i øst ikke bryter med grunnleggende avtaler mellom NATO og Russland.

– Det er ikke snakk om å bygge permanente baser, sier Solberg.

Norge skal dessuten bidra til en nyopprettet NATO-styrke med 10.000 soldater. Styrken er fortsatt bare på planleggingsstadiet, og det er ikke klart nøyaktig hva Norge skal bidra med.

Mer samlet

Meningene er delte i NATO om hvor hardt alliansen skal reagere overfor Russland. Mange europeiske land er helt avhengige av russisk energi, og mange sliter også tungt økonomisk.

Solberg mener nedskytingen av et malaysisk passasjerfly i juli og bildene av separatistenes oppførsel på ulykkesstedet har bidratt til større enighet innad i NATO.

– Jeg opplever at det er blitt mye mer samstemt, fordi aggresjonen er blitt tydeligere, sier hun.

– Det handler også om Russlands engasjement, at det er militært personell på bakken i Ukraina fra Russland. Det skytes over grensen med tungt artilleri. Vi ser at de øver og trener med separatistene over grensen i Russland. Dette viser at det i større grad er Russland som «forer» denne konflikten, enn at det er en folkelig reaksjon, sier Solberg.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus