Putin med klare krav for Ukraina-løsning

Russlands president Vladimir Putin krever forhandlinger om en egen stat i Øst-Ukraina. Foto: NTB scanpix
Russlands president Vladimir Putin krever forhandlinger om en egen stat i Øst-Ukraina. Foto: NTB scanpix

Vladimir Putin går langt i å kreve svært utstrakt selvstyre for Ukrainas østlige regioner. I praksis kan det ødelegge Ukraina som en helhetlig stat, mener ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den russiske presidenten slo søndag fast at forhandlinger om Ukrainas fremtid må innebære diskusjoner om å gi de krigsrammede, østlige områdene Luhansk og Donetsk «status som stat».

Putins talsmann Dmitrij Peskov forsøkte å tone ned uttalelsen ved å slå fast at de omstridte områdene fortsatt skal være en del av Ukraina.

Men de siste signalene fra Putin er likevel egnet til å forsterke en akutt bekymring i den sterkt pro-vestlige, ukrainske regjeringen, nemlig at landet vil bli ytterligere føderalisert og splittet. Allerede i mars annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya.

– Sannsynligvis ønsker Putin at Ukraina blir en stat i navnet, men med regioner som har så stort selvstyre at det er vanskelig å snakke om en helhetlig stat, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll til NTB.

Føderalstat?

Ekspertene er enige om at Russland aktivt har bidratt til å destabilisere Øst-Ukraina. Men de er usikre på hva Russland totalt sett ønsker å oppnå, utover å sikre sin innflytelse i Ukraina og hindre at landet blir med i NATO og kanskje EU.

Putin virket søndag å gi et visst innblikk i hva Russland ser for seg.

– Vi må starte umiddelbart med vesentlige samtaler om spørsmål som dreier seg om den politiske organiseringen av samfunnet og det sørøstlige Ukrainas status som stat, med mål om å beskytte de rettmessige interessene til folket som bor der, sa han.

Bukkvoll sier uttalelsen bekrefter Putins ønske om å hindre at Ukraina ser mot vest.

– Da er føderalisering en måte å gjøre det på, sier han og tror Putin ønsker en løsning hvor noen regioner har så stor grad av selvstendighet at det vil bli vanskelig å integrere Ukraina vestover.

– «Forer» konflikten

Ukraina-krisen blir også et hovedtema på NATO-toppmøtet i Wales denne uken.

Nedskytingen av et passasjerfly over Øst-Ukraina i juli og bildene av separatistenes oppførsel på ulykkesstedet har bidratt til større enighet innad i NATO om å reagere overfor Russland, mener statsminister Erna Solberg (H).

– Jeg opplever at det er blitt mye mer samstemt, fordi aggresjonen er blitt tydeligere, sa hun til NTB søndag.

– Det handler også om Russlands engasjement, at det er militært personell på bakken i Ukraina fra Russland. Det skytes over grensen med tungt artilleri. Vi ser at de øver og trener med separatistene over grensen i Russland. Dette viser at det i større grad er Russland som «forer» denne konflikten, enn at det er en folkelig reaksjon, sier Solberg.

Mange spor

Opprøret i Øst-Ukraina startet etter at pro-vestlige krefter tok makten i Kiev sist vinter. Vesten mener Russland lenge har støttet opprørerne med våpen og utstyr, noe Russland avviser.

EU har allerede i flere runder innført straffetiltak mot Russland og besluttet lørdag å forberede enda flere sanksjoner hvis russiske myndigheter ikke gjør mer for å få til en våpenhvile i Ukraina.

Krigen har krevd over 2.600 menneskeliv, og mandag blir det et nytt møte i en kontaktgruppe hvor Russland, Ukraina og OSSE deltar. Søndag ble det klart at visestatsminister Andrej Purgin i den selverklærte Folkerepublikken Donetsk skal delta. Russland har lenge krevd at separatistene må være med i forhandlinger.

Mandag er også utenriksminister Børge Brende (H) i Kiev for politiske samtaler med ukrainske ledere.

Personvernpolicy