Putin med klare krav for Ukraina-løsning

Den russiske presidenten slo søndag fast at forhandlinger om Ukrainas fremtid må innebære diskusjoner om å gi de krigsrammede, østlige områdene Luhansk og Donetsk «status som stat».

Putins talsmann Dmitrij Peskov forsøkte å tone ned uttalelsen ved å slå fast at de omstridte områdene fortsatt skal være en del av Ukraina.

Men de siste signalene fra Putin er likevel egnet til å forsterke en akutt bekymring i den sterkt pro-vestlige, ukrainske regjeringen, nemlig at landet vil bli ytterligere føderalisert og splittet. Allerede i mars annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya.

– Sannsynligvis ønsker Putin at Ukraina blir en stat i navnet, men med regioner som har så stort selvstyre at det er vanskelig å snakke om en helhetlig stat, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll til NTB.

Føderalstat?

Ekspertene er enige om at Russland aktivt har bidratt til å destabilisere Øst-Ukraina. Men de er usikre på hva Russland totalt sett ønsker å oppnå, utover å sikre sin innflytelse i Ukraina og hindre at landet blir med i NATO og kanskje EU.

Putin virket søndag å gi et visst innblikk i hva Russland ser for seg.

– Vi må starte umiddelbart med vesentlige samtaler om spørsmål som dreier seg om den politiske organiseringen av samfunnet og det sørøstlige Ukrainas status som stat, med mål om å beskytte de rettmessige interessene til folket som bor der, sa han.

Bukkvoll sier uttalelsen bekrefter Putins ønske om å hindre at Ukraina ser mot vest.

– Da er føderalisering en måte å gjøre det på, sier han og tror Putin ønsker en løsning hvor noen regioner har så stor grad av selvstendighet at det vil bli vanskelig å integrere Ukraina vestover.

– «Forer» konflikten

Ukraina-krisen blir også et hovedtema på NATO-toppmøtet i Wales denne uken.

Nedskytingen av et passasjerfly over Øst-Ukraina i juli og bildene av separatistenes oppførsel på ulykkesstedet har bidratt til større enighet innad i NATO om å reagere overfor Russland, mener statsminister Erna Solberg (H).

– Jeg opplever at det er blitt mye mer samstemt, fordi aggresjonen er blitt tydeligere, sa hun til NTB søndag.

– Det handler også om Russlands engasjement, at det er militært personell på bakken i Ukraina fra Russland. Det skytes over grensen med tungt artilleri. Vi ser at de øver og trener med separatistene over grensen i Russland. Dette viser at det i større grad er Russland som «forer» denne konflikten, enn at det er en folkelig reaksjon, sier Solberg.

Mange spor

Opprøret i Øst-Ukraina startet etter at pro-vestlige krefter tok makten i Kiev sist vinter. Vesten mener Russland lenge har støttet opprørerne med våpen og utstyr, noe Russland avviser.

EU har allerede i flere runder innført straffetiltak mot Russland og besluttet lørdag å forberede enda flere sanksjoner hvis russiske myndigheter ikke gjør mer for å få til en våpenhvile i Ukraina.

Krigen har krevd over 2.600 menneskeliv, og mandag blir det et nytt møte i en kontaktgruppe hvor Russland, Ukraina og OSSE deltar. Søndag ble det klart at visestatsminister Andrej Purgin i den selverklærte Folkerepublikken Donetsk skal delta. Russland har lenge krevd at separatistene må være med i forhandlinger.

Mandag er også utenriksminister Børge Brende (H) i Kiev for politiske samtaler med ukrainske ledere.