Israel og Hamas forlenger våpenhvilen – forhandlingene fortsetter

Midlertidige våpenhviler har sørget for at det stort sett har vært opphold i kamphandlingene mellom Israel og den islamistiske Hamas-bevegelsen på Gazastripen de siste åtte dagene. Fristen for å forhandle frem en ny og mer permanent avtale gikk opprinnelig ut mandag kveld, men partene kjøpte seg mer tid ved å forlenge våpenhvilen med ytterligere 24 timer.

Krigen i sommer har kostet minst 2.016 palestinere livet og såret 10.196, ifølge helsedepartementet på Gazastripen. 541 av de drepte var barn. På israelsk side ble 64 soldater og tre sivile drept.

Bygge opp – igjen

Mandag ble det også klart at Norge og Egypt skal lede et givermøte i Kairo til høsten for å samle inn penger til å bygge opp igjen Gazastripen. Ødeleggelsene er enda større enn etter tidligere krigshandlinger i området.

Utenriksminister Børge Brende (H) understreker at befolkningen på Gazastripen må få hjelp til å bygge opp igjen grunnleggende tjenester som strøm, vannforsyning og kloakkanlegg.

– Men det er veldig viktig for denne konferansen at den også tar opp de underliggende utfordringene. Blokaden er en av dem, sier han til NTB.

– Kan gjenta seg

Nettopp blokaden står sentralt i våpenhvilesamtalene. Hamas har insistert på at det ikke vil bli noen avtale uten at den åtteårige blokaden blir hevet.

Brende er opptatt av at både Egypt og Israel, som begge grenser til Gazastripen, forplikter seg til lettelser i stengningsregimet:

– Uten at vi får hevet blokaden, er jeg redd dette bare kommer til å gjenta seg. Det kan skje igjen om vi ikke tar opp de underliggende utfordringene.

Israel er mest opptatt av å få garantier for sin sikkerhet for å inngå en våpenhvile med Hamas.

Håper på Abbas

Det USA-ledede og hittil siste forsøket på å få til en varig løsning på konflikten – et Palestina og et Israel som lever i fred med hverandre som to stater – falt sammen i vår.

Brende er opptatt av at givermøtet må gi palestinernes selvstyremyndighet PA og president Mahmoud Abbas' teknokratregjering en mulighet til å ta kontroll over både Vestbredden og Gaza og ta ledelsen i gjenoppbyggingen.

– Da kan dette markere begynnelsen på en prosess med å få i gang igjen samtaler om et veikart for en tostatsløsning, sier han.

Han ser også et håp i en «potensiell bevegelse i Israel» som – når støvet legger seg – innser at det ikke er noen annen varig vei enn en tostatsløsning.

To folk – én stat?

Men flere analytikere har lenge ment at håpet om en tostatsløsning er dødt, i det minste så lenge Israel fortsetter å bygge bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Byggingen er ifølge FN ulovlig.

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kastet derfor søndag en brannfakkel inn i den norske debatten:

– Det må være lov å diskutere om det er andre veier til en fredsløsning mellom Israel og Palestina enn den vi opprinnelig så for oss i 1993. For eksempel en enstatsløsning for to folk, med demokratiske rettigheter for alle, sa han til NRK.

Norges offisielle holdning er fortsatt å jobbe for en tostatsløsning.