Korrupsjonen hindrer, men Kristian Norheim ser håp for Europas underligste statsdannelse, Bosnia-Hercegovina. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Kristian Norheim foran valget:Vil ha slutt på etniske valg i Bosnia-Hercegovina
Verdenssamfunnet påla Bosnia-Hercegovina en grunnlov som er dømt ulovlig i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Nå vil Balkan-eksperten Kristian Norheim (Frp) ha forandring.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bosnia-Hercegovina og Dayton-avtalen
Fryktelig krig: Bosnia-Hercegovina ble selvstendig stat etter den blodigste krigen (1992-1995) i forbindelse med oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. 102.000 mennesker ble drept, over 40.000 voldtatt i striden mellom folkegrupper som i Jugoslavia levde i fred med hverandre.
Les mer om krigen hos Wikipedia
En underlig stat: Bosnia-Hercegovina er oppdelt i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, den serbiskdominerte Republika Srpska og Brčko-distriktet.
Kommuner, kantoner og den føderale statens organer er definert ut fra de tre folkegruppene bosniaker, kroater og serbere, slik det er fastsatt i fredsavtalen som ble inngått under ledelse av USA, Russland og EU i Dayton, Ohio i USA, i november 1995.
Dayton-avtalen fastsatte hvordan de tre "konstituerende" folkegruppene skulle fordele styringen av landet seg i mellom.
Men over alle de nasjonale politikerne styrer FNs høyre representant, som kan avsette dem dersom de ikke følger Dayton-avtalen.
Bosnia-Hercegovina har drøyt 3,8 millioner innbyggere og et areal på 51.209km².
Les mer om Bosnia-Hercegovina hos Store Norske Leksikon
12. oktober går Bosnia-Hercegovina til sitt sjette parlamentsvalg etter at Jugoslavia ble oppløst under dramatiske og blodige omstendigheter.
Men det valget blir ikke som andre land i Europa. Presidentskap og et visst antall seter er forbeholdt tre definerte, etniske grupper: Serbere, kroater og bosniaker.
Nå oppfordrer Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Kristian Norheim Bosnia-Hercegovina og verdenssamfunnet til å ta et oppgjør med den etniske delingen i landet.
Den ble fastslått i fredsforhandlingene ledet av USA, EU og Russland, som endte med Dayton-avtalen i 1995 (se faktaboks).
– Må mer til enn et valg
– Jeg tror det er begrenset hva de kan oppnå med dette valget, sier Norheim til ABC Nyheter.
Han har en soldid bakgrunn for å vurdere Bosnia-Hercegovina.
I 2001 skrev Norheim masteroppgaven Mission (in)complete, The Role of the Dayton Peace Agreement within the Security Framework for the Balkans as part of Europe (Oppdrag (u)fullført, Dayton-avtalen innen sikkerhetsrammene for Balkan som en del av Europa) ved et universitet i Aten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror det må andre grunnleggende endringer til i Bosnia-Hercegovina, enn valget. De må endre grunnloven. Det må de gjøre selv. Det er klart et problem at etnisitet styrer, sier han.
– 20-årsjubileet for Dayton-avtalen i 2015 vil være et passende tidspunkt til å endre Bosnia-Hercegovinas grunnlov, mener Kristian Norheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDømt i menneskerettighetsdomstolen, men...
Stortingspolitikeren viser også til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen faktisk har dømt praksisen med etnisk definerte poster ulovlig så langt tilbake som 2009 - uten at mye har skjedd.
Den bosniske sigøyneren Dervo Sejdić og jøden Jakob Finci gikk til sak fordi de ut fra sin bakgrunn var utelukket fra å stille til visse verv, og også var fratatt retten til å stemme på hvem de vil.
De fikk medhold.
Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) melder at den etniske diskrimineringen seiler opp som et hett tema foran valget om fire måneder.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Fortsatt er minoriteter nektet retten til å stille til valg, trass i dommen fra 2009, skriver HRW.
Mistillit og korrupsjon
Saken fortsetter under bildet
Minerydding: Kristian Norheim (til høyre) fikk se Norsk Folkehjelps opplæring av minerydderhunder. Bosnia-Hercegovina har også tikkende politiske bomber. Foto: Den norske ambassaden i Sarajevo.
– De etniske skillelinjene er ikke det mest presserende nå, sier Norheim om stemningen i befolkningen.
– Det virkelig presserende nå, er folks ekstreme mistillit til det politiske systemet og partiene, sier Norheim.
Mistilliten er ikke til å undres over.
– Korrupsjonen er enorm der. Jeg sammenlikner det med kreft. Klarer du ikke å bekjempe korrupsjonen, blir samfunnet spist opp innenfra. Får du ikke tatt rotta på den, får du ikke framgang.
– Dessuten har du et annet problem, en veldig politisert presse, tilhørende hver av de etniske gruppene, legger Frps utenrikspolitiker til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Så stiller 69 partier til valg. Det blir polsk riksdag, sier han oppgitt.
Dro grunnlovsdebatt i Sarajevo
Nylig kom Kristian Norheim hjem fra et større grunnlovsseminar arrangert av den norske ambassaden i hovedstaden Sarajevo.
Der deltok mange bosniere på diskusjonene, som trakk parallellen fra Norges 200 år gamle Grunnlov til den aktuelle grunnlovssituasjonen i Bosnia-Hercegovina.
Og Norheim ser lys i enden av tunnelen:
– De unge studentene vi møtte, var opptatt av problemet med å dele inn i etnisitet for hvem som er valgbare. Kanskje kan det skje endringer med en ny generasjon.
–Så er prosessen med å bygge opp et enhetlig forsvar, en solskinnshistorie. Likedan Nansenskolens dialogprosjekt, sier Norheim.
- Fantastisk Folkehjelp
Alt er ikke rosenrødt. Utviklingen av politiet går det dårligere med. Og da Norheim passerte nasjonalbiblioteket i Sarajevo, som landet tidligere i år stolt kunne gjenåpne, oppdaget han en spesiell plakett på veggen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Aldri glemme: Denne plaketten mot serbiske ugjerninger er hengt opp på Nasjonalbiblioteket i Sarajevo. Foto: Kristian Norheim.
Der står det at kriminelle serbere i 1992 brente ned biblioteket. Det oppfordres til å advare og ikke å glemme.
– Ingen vet hvem som har satt opp plaketten. Det er ingen tvil om ugjerningene serberne sto bak. Men dette er ikke noe godt bidrag til forsoningsprosessen, mener Norheim.
Under sitt besøk fikk han oppdatert virkningene av den fryktelige flommen som rammet landet i vår.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Også lik fra krigen fløt opp. Og det oppsto stor usikkerhet om miner som kan ha forflyttet seg, sier Norheim, som ikke kan få fullrost nok Norsk Folkehjelps mineryddingsarbeid også i Bosnia-Hercegovina.
– Som Frp'er er jeg bistandskritiker. Men jeg liker jo gode prosjekter og er fantastisk imponert av den jobben Norsk Folkehjelp gjør der, sier Norheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenBankende hjerte for Balkan
– Hjertet mitt banker for Balkan og Bosnia. Mange konflikter i verden skal ha vår oppmerksomhet. Men Balkan har vi hatt mye kontakt med. Det er bosnisk forening hjemme i Skien! sier Kristian Norheim og oppfordrer:
– Kom, kom til Sarajevo - det er en herlig by å besøke!
Les Bosnia-Hercegovinas valgsider (engelsk)
Les dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mot Bosnia og Hercegovinas grunnlov
