Grensa mot Sverige. Detaljerte tyske hær-kart over Sør-Sverige ligger i det svenske Riksarkivet. At slike ble sendt til nazi-troppene i Norge våren 1944, ble oppdaget av Reidar Myhres kontakter. Foto: Ola Karlsen (ABC Nyheter)
Avslørte Hitlers plan om angrep på Sverige
Våren 1944 avslørte Reidar Myhre Hitlers planer om en militærinvasjon av Sverige. Hemmelige kart fra den tyske hærstaben ble funnet på havna i Oslo.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
STOCKHOLM (ABC NYHETER): En oppdagelse på havna i Oslo kan ha vært avgjørende for krigen i Skandinavia.
En tollbetjent meldte fra til Reidar Myhre om en forsendelse av tyske generalstabskart over Sverige.
Hittil ukjent materiale ABC Nyheter har fått tilgang til, viser at Myhre dermed organiserte et uhell under lossing.
Kartene ramlet ut og noen ble stjålet.
«Jeg forlangte da at et par av kartene skulle bringes i land, for hvis det var hemmelige tyske militærkart over Sverige så var det av største interesse», skrev Myhre i et upublisert manus som i dag ligger i Hjemmefrontmuseets arkiver.
Dette hendte «like før påske i '44», ifølge Myhre.
Under krigen opererte Myhre under en rekke dekknavn – deriblant «EV13K». ABC Nyheter har fått eksklusiv tilgang til hans etterlatte arkiv.
Les også: Først måtte heltene dø
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter har gjennomgått flere tykke mapper om transittspørsmålet i det svenske Riksarkivet. Mappene viser at Myhre kan ha rett i sine påstander om oppdagelsen på Oslo havn.
Trappet opp kontrollen
For på svensk side trappet man plutselig opp kontrollen av tyske transporter gjennom det formelt nøytrale landet i uka før skjærtorsdag 1944 (6. april).
Da den svenske ambassaden i Oslo fikk levert tyske generalstabskart over Sør-Sverige våren 1944, stanset utenriksminister Christian Günther all tysk togtrafikk gjennom landet. Foto: Pressens bild
Det var påfallende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor svenskene hadde egentlig lagt spørsmålet om tyske transitter dødt etter at man høsten 1943 stanset det aller meste av de militære transportene.
Da tillot man bare kurerer å frakte post og militære beskjeder på tog til og fra Oslo og Finland.
Den 1. april 1944 klokken 12.46 gjorde de sitt første funn.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa la en dampbåt til i svenske Helsingborg, og om bord fant svenske tollere 600 kart over svenske grenseområder mot Norge.
Mottaker av pakken: «Dienststelle L.Z. 36018, Oslo».
To dager senere sendte Centralbyrån, avdeling S, ved det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) en rapport om oppdagelsen. Et håndskrevet notat opplyste at kartbladene allerede var til analyse ved den svenske Forsvarsstaben.
Den 12. april var det ny kontroll og da fant man at det om bord på et tysk lasarettog ikke bare ble fraktet sårede soldater, men også våpen. I strid med avtalene fra 1943 fant man 38 geværer, to mitraljøser, seks håndgranater og 16 pistoler. I tillegg ble det funnet store mengder ammunisjon.
25.000 detaljerte kart
Men det er først da svenskene fredag 14. april klokken 15.00 finner 1100 kilo med kart over Sør-Sverige, at alarmklokkene virkelig kimer og all tvil kan ryddes til side.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet må særlig vekke bestyrtelse i forsvars- og etterretningskretser at de mange kartene er kopier av svenskenes egne generalstabskart!
De 28 kolli med til sammen om lag 25.000 kartblad i målestokk 1:100.000 (1 cm = 1 km).
Artikkelen fortsetter under annonsenFølg ABC Nyheter/Krigssommeren på Facebook
Kartene er merket «Kriegskarten» og er sendt som ilpost fra hærens plankontor i Berlin med Oslo som destinasjon.
De dekker et område helt fra norskegrensen til Østersjøen og fra Skåne til like nord for Stockholm.
Et oversiktskart som i dag ligger i Riksarkivet i Stockholm, viser at de detaljerte hærstabskartene dekker hele Sør-Sverige. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Fungerende forsvarssjef, generalmajor Carl August Ehrensvärd, slår fast i et skriv til UD (datert 17. april 1944) at det store antallet alene viser at kartene er «til utdeling på troppsnivå».
Artikkelen fortsetter under annonsenHan påpekte også at samtlige kartblad var ferske og trykt i 1944, og at de var påført et nettverk - «Heeresmeldenetz» – som skulle gjøre det enklere å rapportere.
Dette var svenskenes avgjørende funn, som tvang de til å reagere.
På dette tidspunkt var andre verdenskrig svært intens. Sovjetunionen rykket frem i øst. Denne våren holdt Hitler på å tape krigen om Finland, det som senere har blitt kjent som Fortsettelseskrigen.
Ryktene om en forestående alliert invasjon i Norge var også på sitt sterkeste (som kjent valgte de allierte til slutt å landsette sine tropper på vestfronten to måneder senere, den 6. juni i Normandie i Frankrike).
Hitler uberegnelig
Fra den svenske ambassadøren i Berlin, Arvid Richert, mottok utenriksminister Christian Günther og forsvarssjefen et «Strängt förtroligt» notat (datert 9. april) om «Ev. tyska angreppsplaner mot Sverige»:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Richert sier at det ikke er et spørsmål om tysk forsvarsevne. Han fastslår at «Hitler mange ganger har vist seg som en overraskelsens mann og gjort ting som ingen hadde regnet med på forhånd».
Ambassadøren utelukket derfor ikke et angrep på Sverige fordi Hitler «har alltid hatt en tendens til å undervurdere vanskelighetene».
Les også: Milorgs rystende «mafiabrev»
En rapport fra militærattacheen i Berlin, Curt Herman Juhlin-Dannfelts (nr. 4 «Ang tänkbarheten av en ny tysk väpnad aktion mot Norden», også fra 9. april 1944) ga også grunn til bekymring i Stockholm.
Han forteller mer detaljert, også om tidligere tyske planer for invasjon og at «Infanterischüle Döberitz m.fl. har stått i alarmberedskap for å bli brukt i en innsats rettet mot Sverige».
Konklusjonen er at svenskene trapper opp sin beredskap og forbereder seg på muligheten for et tysk overfall.
Artikkelen fortsetter under annonsenSenere på sommeren (22. juni) meldte svenskenes sendemann i Wien om at nazist «i fremskutt stilling» hadde oppsøkt ham og snakket om «kartaffæren» som sikkert hadde gjort et dårlig inntrykk.
Den ikke navngitte mannen mener Sverige må forstå at:
«Tyskland kunne komme i en nødsituasjon hvis de allierte steg i land. Og svensk territorium ville ha stor verdi for de tyske troppene enten fordi en måtte forsvare seg à outrance (med alle midler, red.anm.) eller for å rømme fra Norge.»
En følgeseddel viser at kartene skulle til Oslo. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Den umiddelbare konsekvensen var at svenskene den 17. april 1944 stanset all tysk post- og kurertrafikk.
«Et kjempegodt kupp»
Saken vakte stor oppmerksomhet da kartfunnet ble gjort kjent i avisene. Men i pressemeldingen som UD sendte ut om funnet, ble det ikke opplyst om at de første funnene som ble gjort på havna i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn grunn kan være at man ikke ønsket å røpe kontaktene med den norske motstandsbevegelsen.
I sitt manus mener Reidar Myhre at hemmeligholdet like gjerne kan skyldes at «en eller annen fikk fortjeneste av å være opprinnelsen til det, men den rette sammenheng er altså å finne her».
Han oppsummerer kart-affæren på denne måten:
«At vår gruppe den gang gjorde et stort og kjempegodt kupp kan ikke på noen måte bortforklares av hverken den ene eller annen. Hvor lenge hadde vi ikke sett oss leie på alle de tyske tropper som uhindret reiste opp og ned gjennom Sverige? Hvor mange av våre egne gutter satt ikke i innelukkede vogner under transport sydover ad den samme jernbane uten at svenskene løftet en finger for å hjelpe? Men nå var det slutt…»
