Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Stortinget har innført en praksis med å overføre suverenitet gjennom EØS-avtalen, uten å følge Grunnlovens ordlyd. Det slo forsker Eirik Holmøyvik alarm om i mai 2013.
Her er de aktuelle paragrafene:
§115 (tidligere § 93)
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.
(endret ved grunnlovsendringen i mai 2014).
§ 26.
Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.
Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.
(språklig endret mai 2014).
– Stortinget avgir stadig suverenitet til EU uten å følge Grunnlovens paragraf 93, slik Grunnloven fastsetter, dokumenterte juss-professor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen for ett år siden.
Nå får han tilslutning fra professorkollegene Fredrik Sejersted og Eivind Smith ved Universitetet i Oslo, i å anbefale at praksisen bør endres i hvert fall i noen av de omstridte sakene.
Som følge av debatten Holmøyvik utløste, ba Kristelig Folkeparti Stortingets presidentskap å avklare om Stortingets praksis i EØS-saker bryter med Grunnloven eller ikke som følge av EØS-avtalen.
Det førte til at Presidentskapet tirsdag arrangerte et to timer langt seminar for å drøfte om Stortinget bør følge ordlyden i Grunnloven når det vedtar å overføre makt til Brussel.
Les også: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStortingspresident Olemic Thommessen er usikker på om dagens seminar får noen virkning.
– Mener du etter denne diskusjonen at Stortinget i noen tilfeller bør bruke Grunnlovens bestemmelse om kvalifisert flertall - fremfor simpelt flertall slik Stortinget til nå har gjort siden EØS-avtalen ble inngått i 1992?
– Dette er en problematisering som vil konkretiseres på saker som kommer fra regjeringen. Det er ikke mulig å gi noe generelt svar på det, sier Thommessen til ABC Nyheter.
– Juristene anbefalte at Stortinget åpent skal slå fast at det dreier seg om overføring av myndighet, og følge Grunnlovens ordlyd?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Stortinget er ikke et parti og har ingen oppfatningen av det, sier stortingspresidenten.
– Hva mener du som stortingspresident: Er det rimelig å bruke Grunnlovens konkrete bestemmelser ved avgivelse av myndighet til utenlandske organer?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det vil jeg ikke kunne svare på før jeg ser sakene, svarer Thommessen.
Blant kjente saker, er spørsmålet om Norge kan slutte seg til EUs nye finanstilsyns-organer. Den har ligget uløst i tre år - nettopp fordi det ville innebære avgivelse av myndighet. Thommessen vil ikke kommentere det eksemplet.
– Nå venter en nytt stridsspørsmål der Justisdepartementets lovavdeling mener avståelsen av suverenitet i statstøttesaker blir betydelig. Mener du den bør behandles av et kvalifisert, eller som til nå, simpelt flertall i Stortinget.
– Det er helt umulig for meg å kommentere.
Les også: Liv Signe Navarsete sier stopp for grunnlovsbrudd i EØS
– Vil Stortinget etter dette seminaret følge opp med å drøfte en omlegging av sin praksis?
– Nei, det tror jeg ikke. Dette vil som sagt komme i forbindelse med de konkrete sakene. Det går ikke an å si noe generelt om det - ikke annet enn at jeg mener vi har stått på nokså trygg konstitusjonell grunn. Så får vi se om det dukker opp andre behov i saker som kommer fremover.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå seminaret i Stortinget tirsdag var de tre juss-professorene uenige om hvor fritt Stortinget står til å slippe seg løs fra Grunnlovens ordlyd.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen også den mest pragmatiske av dem, jusprofessor Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo anbefaler at Stortinget endrer sin praksis:
– Jeg er enig i forslagene til løsning Eirik Holmøyvik fremmer, sa Sejersted på seminaret, som ble ledet av stortingspresident Olemic Thommessen (H), med stortingsrepresentanter, jurister og andre interesserte i salen.
Les også: Siv Jensen kvier seg for å avgi makt til EU
Det Eirik Holmøyvik har påvist, er at Stortinget med kjappe vedtak og simpelt flertall har gjort det til praksis å overføre myndighet til EU-organer uten å følge Grunnlovens paragraf 93, nå omdøpt til §115 etter vårens grunnlovsendringer.
Paragraf 115 tillater det bare bare kan gjøres «på et saklig begrenset område» med minst 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsrepresentantene til stede i salen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom om ikke det er nok, kan en begrenset avståelse av suverenitet bare skje til sammenslutninger der Norge selv er med.
Hva bør Stortinget så gjøre når det dukker opp EØS-saker som gir utenlandske organer rett til å gripe inn direkte overfor norske borgere og virksomheter?
– Først og fremst å følge paragraf 115 i alle saker om suverenitetsoverføring. Det burde ikke være vanskelig. I de fleste sakene vil det lett være tilstrekkelig flertall, fordi vedtakene vil være fornuftige, sa Eirik Holmøyvik i Stortingets lagtingssal, der møtet ble avholdt.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Europaminister Vidar Helgesen uten syn på grunnlovsparagraf
– Dersom Stortinget mener det skal være et unntak for «lite inngripende» overføring av myndighet, så bør Stortinget skrive det inn i Grunnloven. Og dersom Stortinget mener at Norge kan overføre suverenitet til organer der Norge ikke er medlem, bør Stortinget skrive det inn i Grunnloven, konkluderte professor Holmøyvik.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Blir det vanskelig å få tilstrekkelig flertall for å endre Grunnloven, er det min mening at dagens praksis ikke har livets rett. Finland har grunnlovsfestet den praksisen Stortinget følger. Finland har begynt i rette enden, sa Holmøyvik.
– Stortinget må på en helt annen måte være villig til å diskutere grensegangene for suverenitetsavståelse, mener Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad.
– Sp krevde konstitusjonell vurdering av Schengenavtalen og stemte imot sammen med SV. Også i spørsmålet om deltakelse i EUs kampgrupper i 2004 reiste vi spørsmålet. Men det ble avvist av stortingsflertallet, sa Arnstad og la til:
– Stortingsflertallet våger ikke å forholde seg til paragraf 115.
Professor Fredrik Sejersted, som ledet den store europautredningen, er enig i forslagene til løsning som Eirik Holmøyvik fremmer, men uenig i at Stortingets tolkning og praktisering av Grunnloven ved avgivelse av makt i «lite inngripende» saker er grunnlovsstridig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg kan tenke meg mange tilfeller hvor §115 bør komme i bruk. Det er åpenbart i spørsmålet om norsk tilslutning til EUs finanstilsyn, sa Sejersted på spørsmål fra Marit Arnstad.
– Kan §115 brukes til overføring av myndighet til organer der Norge ikke er tilsluttet? ville Arnstad også vite.
– Dette må man være åpen for. Men vi må være åpne og ærlig på at dette er dynamisk grunnlovstolkning, svarte Sejersted på seminaret og slo fast:
– Jeg mener Stortinget ikke har gått for langt i sitt tolkningsrom.
Det ytret professor Eivind Smith seg imot:
– Den pragmatiske omtolkningen av Grunnloven er ikke spesielt demokratisk, sa Smith.
– Praksisen er innført av en jurist som samtidig var rådgiver i Utenriksdepartementet, Carl August Fleischer. At man sier at det er solid konstitusjonell praksis, betyr ikke at den er solid, sier Eivind Smith.
