Solberg sluttet seg til eidsvollsmennenes løfte

Med broderkjeden og de vidgjetne ordene «Enig og tro til Dovre faller» ble Riksforsamlingen avsluttet 20. mai 1814.

200 år senere gjentok Solberg gesten og avla den samme eden sammen med lokale skolebarn og en norskklasse fra voksenopplæringen i Asker. Bare her var over 500 med i kjeden. Skolebarn og også mange voksne gjorde det samme og la ut bilder av det på nettstedet Instagram, på oppfordring fra museet og NRKs radioprogram Norgesglasset.

– Det var en god gjenopplevelse av et historisk øyeblikk. Den gang var det jo med et større alvor, påpeker Solberg og viser til krigsfaren og behovet for å forsvare den ferske Grunnloven.

Kos og klem

Tirsdagens forsamling på Eidsvoll var desto fredeligere. Solberg måtte dele ut atskillige klemmer til unge fans i den lille salen med de harde trebenkene.

Solberg mener ordene og broderkjedens symbolikk også har betydning i dag og håper alle barna som var med får med seg et budskap videre.

– Jeg håper de får med seg at Norge faktisk hadde en veldig fremtidsrettet grunnlov da vi fikk den, og at det er noen verdier som fortsatt er styrende for vårt samfunn.

Hun legger spesielt vekt på tilliten i samfunnet som en slik verdi – både tillit til politikere, rettsvesen og det å ha et ukorrupt samfunn.

Løftet

Løftet om å være «enig og tro» vil alle som besøker Eidsvollsbygningen i jubileumsåret få mulighet til å undertegne i en egen protokoll. Den første signaturen sto Solberg for. Hun understreker at løftet ikke står i veien for politisk diskusjon om ytringsfrihet. Derfor er det ingenting galt med at bøndene samme dag viste sin rungende uenighet med hennes regjering i Oslo, sa hun.

– Det er lov å demonstrere mot regjeringens politikk, sier Solberg, men legger til:

– Jeg synes at når bøndene får et oppgjør på linje med alle andre i Norge, så er det ikke stor grunn til å demonstrere mot det. Men man hadde kanskje høyere forventninger enn det, sier hun.

Det er et annet område som hun heller tror utfordrer samholdet broderkjeden symboliserer.

– Jeg mener det er respekten for minoriteter, for ulike religioner, for andre måter å leve på. For når vi blir mer mangfoldige og mer multireligiøse, og kanskje også veldig sekulære, utfordrer det forståelsen av hverandre. Jeg tenker at det er noe vi som nasjon er nødt til å jobbe med, sier hun.

Admiralens forslag

Med broderkjeden i 1814 ville eidsvollsmennene vise samhold. Også etter at de var blitt enige om Grunnloven var det heftige diskusjoner helt frem til Riksforsamlingen ble avsluttet 20. mai. En av eidsvollsmennene, admiral Jens Fabricius, foreslo derfor den symboltunge gesten. Men historikerne har ikke klart å finne ut hvem som smidde selve eden «Enig og tro til Dovre faller», som siden er blitt så kjent.

Dovre var den gang et kjent nasjonalpatriotisk symbol og den høyeste toppen på Dovreplatået, Snøhetta, ble antatt å være landets høyeste fjell.