Helgesen: – Norge kan påvirke mer i EU

På europadagen fredag, EUs «nasjonaldag», redegjorde han for delegatene på Høyres landsmøte om utfordringene som møter Norge og EU i kjølvannet av regimeskiftet i Ukraina, men også problemer Norge opplever overfor EU.

Solberg-regjeringen varslet etter maktskiftet i fjor høst en mer framoverlent Europa-politikk. Ett av grepene var å legge EU/EØS-spørsmål inn under en nyopprettet statsrådsstilling ved Statsministerens kontor.

Helgesen mener at denne omorganiseringen har skjerpet EØS-oppmerksomheten i forvaltningen. Han deltar selv ofte på møter rundt om i departementene for å sikre framdrift og samordning.

Les også: Vidar Helgesen feiret EU i Oslo - mens velgerne i EU nøler

Tidligere inn

En overordnet målsetting er å komme tidligere inn i arbeidet når EU skal utforme nye lover og regler. Dette er spesielt viktig på områder som sterkt berører norske interesser.

Helt siden EØS-avtalen trådte i kraft for 20 år siden, har dette vært en prioritert oppgave for Norge. Det nye nå er at norske representanter i EUs ekspertgrupper skal ha med seg klarere politiske signaler hjemmefra, slik at muligheten styrkes for å få en utforming som bedre ivaretar norske hensyn.

– Det er økt interesse, og det er større deltakelse fra norsk side på de uformelle ministermøtene. Det er også skjerpet oppmerksomhet i forvaltningen. Folk som har sittet med EU- og EØS-saker, har ikke akkurat følt seg sett de siste årene, sier Helgesen til NTB.

Les også: Lundteigen advarte Island mot Vidar Helgesen

Han legger til at også næringslivet har meldt tilbake om at det er en merkbart mer offensiv holdning å spore.

Grense

Europaministeren erkjenner at det er en grense for hvor stor innflytelse et utenforland som Norge kan ha over EUs lovprosess, men han mener det er en godt stykke igjen før Norge møter den veggen.

Et tilbakevendende problem i Norges forhold til EU er det store etterslepet av rettsakter som skulle ha vært innbakt i norsk lov. Dette rammer ikke minst norsk næringsliv, som blir avskåret fra å konkurrere på like vilkår.

Mye av etterslepet skyldes byråkratisk sommel og politisk trenering på islandsk side, men det er også flere tilfeller av sendrektighet på EU-siden.

– Etterslepet blir gradvis mindre. Det er stort sett snakk om saker som er arvet, litt nytt er kommet til. Det går i riktig retning, sier europaministeren.

Onsdag møter han i det halvårlig rådsmøtet i EØS, det forum der medlemslandene møter kommisjonen og EUs formannskapsland. Det ligger ikke an til noe rabaldermøte, det er det sjelden.

Men irritasjonen over tollpåslaget på kjøtt, en del oster og blomster, som blant annet hortensia, henger ved og blir tatt opp på prinsipielt nivå av EU-siden.

Det vises til en bestemt artikkel i EØS-avtalen om gradvis nedbygging av tollsatser, en målsetting EU mener at Norge bryter, i hvert fall dens ånd.