Meny

Nye EU-sanksjoner utløser harme hos Russland

STRAMMER TIL: Russlands president Vladimir Putin må takle enda flere vestlige sanksjoner. (Foto: Reuters / NTB scanpix)
STRAMMER TIL: Russlands president Vladimir Putin må takle enda flere vestlige sanksjoner. (Foto: Reuters / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU utvider sanksjonene mot Russland og fører opp 15 nye russere på sin svarteliste. Russerne svarer med å be EU skamme seg.

Tirsdag offentliggjorde EU navnene på ytterligere 15 russere og to ukrainske separatistledere som fra nå av nektes innreise til EU og får sperret verdier de eventuelt har stående i europeiske banker.

Svartelisten ble utvidet dagen etter at også USA skjerpet sanksjonene i et forsøk på å få Russland til å iverksette tiltak som kan dempe konflikten i Ukraina.

EUs nye sanksjoner vekker harme i den russiske regjeringen, som mener EU tar imot befalinger fra USA og burde skamme seg.

– I stedet for å tvinge Kiev-klikken til å sitte ved samme bord som det sørøstlige Ukraina for å forhandle om landets framtidige struktur, tar våre partnere imot befalinger fra Washington og innfører nye uvennlige tiltak, heter det i en uttalelse fra russisk UD.

Den norske regjeringen følger i fotsporene til EU og innfører de samme sanksjonene mot Russland som Unionen kunngjorde tirsdag.

– Norge har lagt stor vekt på å opptre koordinert med EU i Ukraina-krisen og har derfor gjennomført de tidligere restriktive tiltakene fra EUs side i norsk rett. Vi vil derfor slutte oss til også de nye tiltakene fra EUs side, sier utenriksminister Børge Brende til NTB.

– Situasjonen i Ukraina er alvorlig og ustabil. Det skal lite til før utviklingen kommer ut av kontroll. Ukrainas territorielle integritet er fortsatt truet. At OSSE-observatører fortsatt sitter som gisler er uakseptabelt. Russland må bidra aktivt til at disse snarlig blir frigitt, sier utenriksministeren videre.

Les også: Forsker: – Putin tar det han vil ha

– Ingen grunn til frykt

Russlands viseutenriksminister Sergej Riabkov gjentok tirsdag at det ikke er grunn til å frykte at Russland vil invadere de sørøstlige regionene i Ukraina, slik landet gjorde med Krim-halvøya for få uker siden.

– Vi er – og jeg understreker dette – overhodet ikke innstilt på å gjenta det såkalte Krim-scenarioet sørøst i Ukraina. Det er ingen grunn til å frykte dette, sier Riabkov i en uttalelse som er publisert på nettstedet gazeta.ru.

Mandag kom den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu med samme budskap til sin amerikanske motpart Chuck Hagel.

Les mer: Russland lover å ikke invadere Ukraina

Sentrale russere

Blant de 15 nye russerne som rammes av EUs sanksjoner, er visestatsminister Dmitrij Nikolajevitsj, nestleder i Statsdumaen Ludmila Ivanovna Sjvetsova og forsvarssjef Valerij Vasiljevitsj Gerasimov.

Også separatistlederen Denis Pusjilin, i byen Donetsk øst i Ukraina, er på listen.

USAs sanksjoner er rettet mot ytterligere sju personer og 17 selskaper med forbindelser til president Vladimir Putin.

Les også: Kerry: Russland vil måtte betale dyrt

Høyteknologi

De vestlige sanksjonene rammer også russisk næringsliv, blant annet ved at USA har innført restriksjoner på eksport av høyteknologi til Russland

Viseutenriksminister Riabkov innrømmet tirsdag at de amerikanske tiltakene vil ramme russiske teknologiselskaper hardt.

– Alvoret i disse tiltakene er åpenbare. Spesielt når det gjelder begrensningene på høyteknologisk samarbeid og forsyninger av flerbruksprodukter. Alt dette rammer våre høyteknologiske selskaper og industribedrifter hardt, sier Riabkov ifølge nyhetsbyrået Interfax.

Les også: Putins plan - samler venner på Europas ytterste høyrefløy

Uro i Gazprom

Samme dag kom den russiske gassgiganten Gazprom med en ny rapport der det fastslås at de vestlige sanksjonene og krisen i Ukraina kan komme til å ramme både Gazproms virksomhet, aksjeverdi og ikke minst eksporten av russisk gass til Europa via rørledninger i Ukraina.

Vestlige land har så langt ikke innført sanksjoner mot Gazprom, som dekker 30 prosent av Europas gassetterspørsel.

Selskapets leder Aleksej Miller har i lang tid vært en nær alliert av Putin, men verken han eller andre ledere i selskapet har havnet på USAs og EUs svarteliste.

EU og USA har flere ganger bedt Russland om å legge press på separatistledere som har okkupert offentlige bygninger i østukrainske byer, uten at noe har skjedd.

Vestlige land reagerer også på at Russland ikke trekker tilbake de mange tusen russiske soldatene som er utplassert langs Ukrainas østlige grense. NATO meldte tirsdag at det ennå ikke er tegn til noen tilbaketrekning.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus