Unison fordømmelse av Russland etter folkeavstemning

Rundt 95 prosent av velgerne på Krim-halvøya stemte for å bli en del av Russland. Valgdeltakelsen var på over 80 prosent.

– I dag tok vi en veldig viktig og historisk avgjørelse, sa Sergej Aksjonov, den sterkt prorussiske regionale lederen på Krim, i sin første reaksjon etter at resultatet var klart.

Aksjonov sier at Krim allerede mandag vil søke om å bli en del av Russland.

– Vi har ventet i flere år på denne muligheten, sier 78 år gamle Iran Konstantinovitsj i byen Bakhtsjysaraj på Krim i Ukraina.

Overalt på Krim feiret folket i gatene etter det ventede resultatet. Ingen der så ut til å være bekymret for de fordømmende reaksjonene fra hele den vestlige verden. De var mange.

Les også: Brende frykter russisk annektering av Krim

I en telefonsamtale med president Barack Obama søndag sa Russlands president Vladimir Putin at søndagens folkeavstemning på Krim-halvøya er i tråd med folkeretten.

I telefonsamtalen sa Putin også at en utvidet observatørstyrke fra Organisasjonene for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSS) må dekke hele Ukraina og ikke kun Krim-halvøya.

Høy pris

USAs administrasjon sa i en kunngjøring søndag kveld at Russland kommer til å måtte betale en høy pris for den militære intervensjonen på Krim og for å ha gjennomført en ulovlig folkeavstemning.

– Dette vil innebære økte kostnader for Russland. Det er lenge siden det internasjonale samfunnet sto stille og så på at et land tar seg til rette i et annet, sier Det hvite hus-talsmann Jay Carney.

USA og EU gjorde det allerede søndag ettermiddag klart at folkeavstemningen er ulovlig, og at utfallet ikke kommer til å bli anerkjent. De varslet på forhånd også harde sanksjoner mot Russland allerede mandag hvis landet ikke avblåste folkeavstemningen på Krim, trekker seg tilbake og går i dialog med Ukraina.

Ryggdekning

Storbritannias utenriksminister William Hague kaller folkeavstemningen en hån mot «all normal demokratisk praksis», mens hans franske kollega Laurent Fabius krever at Russland bidrar til å redusere «den meningsløse og farlige» spenningen i Ukraina.

NUPI-forsker Helge Blakkisrud tror Russland ønsker å ha resultatet fra folkeavstemningen på Krim i ryggen før landet går inn i forhandlinger. Folkemeningen vil være viktig å ta med seg inn i en forhandlingssituasjon for Russland.

– Man må før eller siden sette seg til forhandlingsbordet. Spørsmålet er hva som må til for at Russland skal være klar, sier Blakkisrud.

Kan få økt selvstyre

Blakkisrud skisserer tre alternativer for hvordan valgresultatet kan bli brukt av Russland i etterkant:

Enten kan Krim bli innlemmet som en republikk i Russland, halvøya kan få en selvstyreløsning innenfor Ukraina med utgangspunkt i grunnloven fra 1992, eller Krim kan bryte ut av Ukraina og bli en de facto-stat uten bred anerkjennelse.

Forskeren ser det som lite sannsynlig at Krim får tilbake den statusen regionen hadde før Russlands invasjon nylig.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse. Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet, sier han.

Rundt 95 prosent av velgerne på Krim-halvøya stemte for å bli en del av Russland. Valgdeltakelsen var på over 80 prosent.

– I dag tok vi en veldig viktig og historisk avgjørelse, sa Sergej Aksjonov, den sterkt prorussiske regionale lederen på Krim, i sin første reaksjon etter at resultatet var klart.

Aksjonov sier at Krim allerede mandag vil søke om å bli en del av Russland.

– Vi har ventet i flere år på denne muligheten, sier 78 år gamle Iran Konstantinovitsj i byen Bakhtsjysaraj på Krim i Ukraina.

Overalt på Krim feiret folket i gatene etter det ventede resultatet. Ingen der så ut til å være bekymret for de fordømmende reaksjonene fra hele den vestlige verden. De var mange.

Frykter annektering

Utenriksminister Børge Brende (H) tror Russland kan komme til å annektere Krim-halvøya etter søndagens sterkt kritiserte folkeavstemning.

– Når et overveldende flertall har stemt ja til å bli en del av Russland, er det nærliggende å frykte at russerne nå annekterer Krim i strid med folkeretten, sier han til NTB.

– Folkeavstemningen ble gjennomført med russiske soldater i Krims gater. Den er ikke legitim og i strid med folkeretten, sier Brende, som viser til at Russland anerkjente Krim som del av Ukraina i 1994.

Høy pris

USAs administrasjon sa i en kunngjøring søndag kveld at Russland kommer til å måtte betale en høy pris for den militære intervensjonen på Krim og for å ha gjennomført en ulovlig folkeavstemning.

– Dette vil innebære økte kostnader for Russland. Det er lenge siden det internasjonale samfunnet sto stille og så på at et land tar seg til rette i et annet, sier Det hvite hus-talsmann Jay Carney.

USA og EU gjorde det allerede søndag ettermiddag klart at folkeavstemningen er ulovlig, og at utfallet ikke kommer til å bli anerkjent. De varslet på forhånd også harde sanksjoner mot Russland allerede mandag hvis landet ikke avblåste folkeavstemningen på Krim, trekker seg tilbake og går i dialog med Ukraina.

Ryggdekning

Storbritannias utenriksminister William Hague kaller folkeavstemningen en hån mot «all normal demokratisk praksis», mens hans franske kollega Laurent Fabius krever at Russland bidrar til å redusere «den meningsløse og farlige» spenningen i Ukraina.

NUPI-forsker Helge Blakkisrud tror Russland ønsker å ha resultatet fra folkeavstemningen på Krim i ryggen før landet går inn i forhandlinger. Folkemeningen vil være viktig å ta med seg inn i en forhandlingssituasjon for Russland.

– Man må før eller siden sette seg til forhandlingsbordet. Spørsmålet er hva som må til for at Russland skal være klar, sier Blakkisrud.

Kan få økt selvstyre

Blakkisrud skisserer tre alternativer for hvordan valgresultatet kan bli brukt av Russland i etterkant:

Enten kan Krim bli innlemmet som en republikk i Russland, halvøya kan få en selvstyreløsning innenfor Ukraina med utgangspunkt i grunnloven fra 1992, eller Krim kan bryte ut av Ukraina og bli en de facto-stat uten bred anerkjennelse.

Forskeren ser det som lite sannsynlig at Krim får tilbake den statusen regionen hadde før Russlands invasjon nylig.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse. Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet, sier han.