Russland og Ukraina enige om våpenhvile på Krim

Russland og Ukraina har inngått en våpenhvile på Krim fram til 21. mars. Det vil bli forhandlinger etter folkeavstemningen på halvøya, tror eksperter.

– Vi har ventet i flere år på denne muligheten, sier 78 år gamle Iran Konstantinovitsj i byen Bakhtsjysaraj på Krim i Ukraina.

Det var ventet et klart flertall for at Krim bør bli en del av Russland i søndagens folkeavstemning om den ukrainske regionens fremtidige tilhørighet. Men folkeavstemningen er bare en liten del av hele spillet om Krim og Ukraina.

Les også: – 22.000 russiske soldater i Ukraina

Søndagens valg ble overskygget av at Russland og Ukraina har inngått våpenhvile på Krim, hvor titusener av russiske soldater de siste ukene har tatt full kontroll. Russland inntok Krim etter at provestlige krefter kom til makten i Ukraina i februar.

– Respektere valg

Russlands inntog har skapt en intens spenning mellom russiske styrker og ukrainske soldater, som har vært innesperret på sine baser de siste par ukene.

Men våpenhvilen innebærer at russiske styrker «ikke vil gripe til våpen» mot ukrainske militæranlegg på Krim fram til 21. mars. Avtalen skal også bety at blokaden av ukrainske forsvarsanlegg oppheves.

Les også: Russland og Ukraina enige om våpenhvile

Dette innebærer dermed en klar avspenning fra Russlands side.

Ifølge forskere ønsker Russland å bruke Krim som en brekkstang for å skaffe seg et direkte brohode inn i ukrainsk politikk. De tror folkeavstemningen blir etterfulgt av forhandlinger.

Russlands president Vladimir Putin sier han vil respektere det valget befolkningen på Krim tar. Han snakket søndag med Tysklands statsminister Angela Merkel. De to ble blant annet enig om å utvide antallet OSSE-observatører øst i Ukraina.

Kreml fastholder også at folkeavstemningen skjer i henhold til folkeretten, noe vestlige land avviser.

Les også: Putin: - Russland vil respektere Krims valg

Reaksjon fra Vesten?

EU og USA varslet harde sanksjoner mot Russland allerede mandag hvis landet ikke trekker seg tilbake og går i dialog med Ukraina for å løse krisen. Men søndagens utvikling kan endre bildet.

NUPI-forsker Helge Blakkisrud tror Russland ønsker å ha resultatet fra folkeavstemningen i ryggen før landet går inn i forhandlinger. Folkemeningen vil være viktig å ta med seg inn i en forhandlingssituasjon for Russland.

– Man må før eller siden sette seg til forhandlingsbordet. Spørsmålet er hva som må til for at Russland skal være klar, sier Blakkisrud.

Også statsviter Gwendolyn Sasse ved University of Oxford tror det blir forhandlinger. Hun tror Russland er ute etter langt mer enn å sikre Svartehavsflåtens nærvær på Krim.

– Dette handler mye mer om Russlands generelle innflytelse over ukrainsk politikk i Kiev, sa hun til NTB nylig.

Les også: Ukraina anklager Russland for militærinvasjon i sørøst

Kan få økt selvstyre

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er enig med sin amerikanske kollega John Kerry om at Ukraina-krisen må løses gjennom grunnlovsreformer, opplyste russisk UD søndag.

Blakkisrud skisserer tre alternativer for hvordan valgresultatet kan bli brukt i etterkant:

Enten kan Krim bli innlemmet som en republikk i Russland, halvøya kan få en selvstyreløsning innenfor Ukraina med utgangspunkt i grunnloven fra 1992, eller Krim kan bryte ut av Ukraina og bli en de facto-stat uten bred anerkjennelse.

Blakkisrud ser det som lite sannsynlig at Krim får tilbake den statusen regionen hadde før Russlands invasjon nylig.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse. Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet. Dette vil også kunne gi Moskva mulighet til å bruke Krim som brekkstang vis-à-vis Kiev, sier han.