Gjenoppdaget ni dødehavsruller

Et åpnet teffilínfragment fra Qumran. (Foto: Shai Halevi/Israel Antiquities Authority).
Et åpnet teffilínfragment fra Qumran. (Foto: Shai Halevi/Israel Antiquities Authority).

Glemt i 60 år, ulest i 2000.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dødehavsrullene

Qumrantekstene er en samling av tekster fra Jesu tid, som ble funnet i perioden 1947–60 i huler nordvest for Dødehavet, nær Qumran. Dødehavsrullene har hatt stor betydning for studiet av den eldste jødedommen og Bibelen. De er skrevet på hebraisk og arameisk, med noen få greske fragmenter. Før funnet hadde man kun tilgang på hebraiske bibelmanuskripter fra middelalderen, i Qumran fant man en komplett Jesajatekst fra Jesu tid.

Ved sammenligning kunne det slås fast at den hebraiske bibelteksten var blitt overlevert med påfallende pålitelighet. Samtidig ble det funnet tekstfragmenter der det fremgikk at det eksisterte ulike teksttradisjoner i Qumran, noe som bidrar til økt forståelse av standardisering av bibeltekstene og fremveksten av kanon. Det er også funnet salmer som i form og innhold er svært like Bibelens salmer, men som ikke finnes i Salmenes bok. Dødehavstekstene har også hatt stor betydning for studiet av det hebraiske språkets utvikling. Det finnes ikke henvisninger i tekstene verken til Jesus eller til andre tidligkristne personligheter.

Kilde: SNL.no

En israelsk forsker har kommet over ni dødehavsruller som har ligget uåpnet i nærmere seks tiår, siden det verdensberømte funnet av dødehavsrullene ved Qumran i perioden 1947–60.

De bittesmå pergamentene fra Qumran-området ved Dødehavet vil neppe føre til de helt store historiske, språklige eller religiøse gjennombruddene. Likevel kan de spre lys over religiøs praksis i tidlig jødedom, mener eksperter The Times of Israel har snakket med.

Israelske antikvitetsmyndigheter har fått i oppgave å åpne og bevare de nye funnene.

Les også: Løst kode avslører 900 år gammelt valentinskort

Verdensberømt funn

Fylakterier, kjent i jødedommen ved det hebraiske begrepet tefillín, er to små lærbokser som inneholder bibelvers. En boks bindes til hodet og en til armen under morgenbønnen.

Man fant minst to dusin fragmenter fra tefillínruller under utgravningene av kalksteinsgrottene ved Dødehavet i Qumran på 50-tallet. De var del av den verdensberømte samlingen med tusenvis av pergamenter og fragmenter med bibelske tekster fra omkring Jesus’ tid.

Men disse ni små rullene har blitt oversett frem til doktor Yonatan Adler, som forsker på Qumrantefillíner ved Det hebraiske universitetet, saumfarte de klimakontrollerte lagerrommene til de israelske antikvitetsmyndighetene i mai 2013.

Der fant han en fylakterieboks fra Qumran. Han mistenkte at den kunne inneholde et hittil udokumentert pergament, og fikk den skannet. Analysen tydet på at det faktisk kunne befinne seg et ukjent pergament i boksen.

Inspirert av oppdagelsen besøkte Adler i desember Det israelske museets laboratorium for dødehavsrullene. Her fant han ytterligere to små ruller i en tefillínboks, som hadde blitt dokumentert, men lagt til side en gang etter 1952.

Les også: Mystisk kiste funnet ved kong Rikards grav

Digitaliseres

Sju nylig gjenoppdagede uåpnede tefillín-ruller fra Qumran. (Foto: Shai Halevi/Israel Antiquities Authority)Sju nylig gjenoppdagede uåpnede tefillín-ruller fra Qumran. (Foto: Shai Halevi/Israel Antiquities Authority)

Rullene hadde aldri blitt fotografert eller gransket, og hadde dermed vært forseglet i lærboksen i nærmere 2000 år. Så, i februar, forteller Adler til The Times of Israel at han fant «flere fragmenter av tefillínbokser fra Qumran hule 4, sammen med sju sammenrullede tefillínbiter» som aldri hadde blitt åpnet.

Nå skal de gjenoppdagede fragmentene behandles og lagres på syrefrie plater i et klimakontrollert hvelv. Siden vil de bli digitalisert. – Med mer enn 10.000 fragmenter fra hule 4, der de siste bare ble offentliggjort for noen få år siden, fikk tefillínboksene som kanskje ikke en gang kunne åpnes mindre oppmerksomhet, sier ekspert på Dødehavsrullene ved Leuvenuniversitetet i Belgia, Eibert Tigchelaar, til The Times.

Ingen av fylakteriene har blitt karbondatert, men samlingen med ruller og religiøse gjenstander fra Qumranhulene stammer fra andre og første århundre før Kristus og første århundre etter Kristus.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus