Norge vil kun ta imot syriske barnefamilier

Heller ikke Venstre er glad for utvelgelseskriteriene, men støtter likevel avtalen.

– Vi må ha en internasjonal dugnad som tar ansvar for de flyktningene som trenger det, og i den dugnaden bidrar Norge med å ta i mot 1.000 kvoteflyktninger fra Syria – uavhengig om de er barn, gamle, menn eller kvinner, sier Trine Skei Grande, parlamentarisk leder for Venstre, til NTB.

– Vi har vært klar på at utvelgelse av kriterier for flyktninger ikke var vårt ønske i avtalen, men det viktige er at vi bidrar med å ta mot kvoteflyktninger som trenger en nødhavn – og det gjør vi, sier Grande.

Primært barnefamilier

Beslutningen om å hente 1.000 kvoteflyktninger fra Syria til Norge ble tatt av den rødgrønne regjeringen i høst, etter en hasteappell fra FNs flyktningkommissær (UNHCR). Etter stortingsbehandlingen måtte Høyre-Frp-regjeringen opprettholde beslutningen, men besluttet at 500 av disse skulle tas fra den ordinære kvoten med overføringsflyktninger.

Nå ønsker regjeringen primært å hente barnefamilier, der hele familien er samlet. Man ønsker dermed å unngå at flyktningene vil søke om familiegjenforening på et senere tidspunkt, skriver Aftenposten.

– Det er snakk om et land i krig der et av hovedproblemene er at familier ofte blir splittet. Dette er altså et grep for å hindre at vi skal ta imot flere enn kvoten gjennom familiegjenforening senere, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).

Les også: Her reddes «mirakelbarnet» fra ruinene i Syria

– La oss nå ta imot de menneskene som trenger det mest, enten de er storfamilier, splittede familier eller enkeltpersoner, sier Andersen til NTB.

Besøkte Syrias naboland

Vanligvis blir flyktningers behov for beskyttelse vurdert etter ankomst til Norge, men nå vil myndighetene at papirarbeidet skal være unnagjort før flyktningene ankommer, ifølge Aftenposten.

Denne uken har derfor Utlendingsdirektoratet (UD) besøkt Syrias naboland for å planlegge uttaket senere i vår.

– Vi ønsker ikke å ta imot folk som kan ekskluderes fra flyktningstatus på grunn av at de har deltatt i krigsforbrytelser. Det betyr at ingen som har deltatt aktivt i krigshandlinger vil bli tatt ut, sier enhetsleder Tonje Øyan i enhet for overføringsflyktninger i UD.

Unngå familiegjenforening

Det er primært barnefamilier der hele familien er samlet, som ønskes til Norge.

– Vi ønsker barnefamilier som ikke er flere enn åtte personer. Det er fordi disse er enklest å bosette i norske kommuner, sier Øyan.

Karin Andersen mener det er helt feil at vi skåner oss selv.

– Vi skal altså ikke ta imot mennesker fordi det er vanskelig for oss. Det er vel neppe vanskeligere for oss enn for andre land, sier Andersen, som viser til at Syrias naboland tar imot enorm flyktningstrøm strøm daglig.

– Vi er vitne til en større katastrofe enn noen av oss kan forstille oss. I en slik situasjon bør ikke vi sette strenge utvelgelseskriterier fordi det passer oss, mener Andersen.

Hun minner om at Norge har hatt tradisjon for å ta ansvar for de svakeste og de som er blitt ødelagt av krigen.

– Det bør vi ikke slutte med, understreker hun.