Meny

Mange sykehus kan redusere antall liggedøgn

KRITISK BLIKK: Riksrevisor Jørgen Kosmo offentliggjør Riksrevisjonen sine rapporter etter kontroll med forvaltning av statlige selskaper og undersøkelse av effektivitet i sykehus på en pressekonferanse i Oslo torsdag. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)
KRITISK BLIKK: Riksrevisor Jørgen Kosmo offentliggjør Riksrevisjonen sine rapporter etter kontroll med forvaltning av statlige selskaper og undersøkelse av effektivitet i sykehus på en pressekonferanse i Oslo torsdag. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjennomsnittlig liggetid på sykehusene for pasienter som får satt inn hofteproteser, varierer fra tre til elleve dager.

Hadde alle sykehusene hatt gjennomsnittlig liggetid på samme nivå som sykehuset med kortest liggetid, kunne helsekøene vært redusert betydelig, påpekes det i en rapport fra Riksrevisjonen.

Blant annet kunne antall liggedøgn hvert år ha vært redusert med omtrent 14.000 for innsetting av hofteproteser (34 prosent).

Antall liggedøgn for operasjon av hoftebrudd ville under samme forutsetningen blitt redusert med 11.000 (19 prosent) og med 1.400 liggedøgn for operasjon av korsbånd (100 prosent).

– Frigjort kapasitet kunne vært brukt til behandling av flere pasienter, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

For operasjon av tykktarmskreft kunne antall liggedøgn vært kuttet med 24 prosent, det vil si 3.900 døgn, dersom alle sykehusene var like effektive som de mest effektive, ifølge rapporten.

Målestokken

De fleste sykehusene har ikke informasjon som viser hva det koster å behandle en pasient eller pasientgruppe.

Derfor har Riksrevisjonen sett på gjennomsnittlig liggetid for å komme fram til hvor store ressurser som går med til fire behandlingsformer: hoftebrudd, operasjon av korsbånd, innsetting av hofteproteser og operasjon av tykktarmskreft.

Liggetid utgjør en så stor andel av kostnadene i pasientbehandlingen at den kan brukes som målestokk for å se om det er vesentlige effektivitetsforskjeller mellom sykehusene, mener Riksrevisjonen.

Ifølge rapporten kunne 120 millioner kroner spares hvert år dersom liggetiden for de fire nevnte behandlingene ble redusert til et nivå nær sykehusene som har kortest liggetid.

St. Olavs hospital i Trondheim trekkes fram som eksempel på et sykehus der liggetiden er kort.

Les også: Forteller om triksing med ventelister

Like god kvalitet

Ett viktig poeng i rapporten er at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet på pasientbehandlingen som sykehus med lengre liggetid. Riksrevisjonen oversendte torsdag rapporten til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Mange sykehus kan øke effektiviteten ved å lære av andre sykehus som har kortere liggetid og høy utnyttelse av operasjonsstuene, sier riksrevisor Kosmo.

Han sier Helse- og omsorgsdepartementet bør sørge for at dette skjer mer systematisk.

– Det er ingen klar forskjell mellom sykehus med kort og lang liggetid i andel pasienter som blir lagt inn igjen, operert på nytt eller dør i løpet av ett år etter operasjon. Pasientene har også et like godt funksjonsnivå ett år etter operasjonen. Reduksjon i liggetid har altså ikke gått på bekostning av behandlingskvaliteten, sier Kosmo.

Flaskehals

Undersøkelsen viser at det varierer mye i hvilken grad sykehusene utnytter kapasiteten på operasjonsstuene. I halvparten av de operasjonsstuene som er undersøkt, trilles første pasient inn etter kl. 8.30, og i halvparten av operasjonsstuene avsluttes siste operasjon før kl. 14.30.

– Mange pasienter kunne fått kortere ventetid til behandling hvis alle sykehusene hadde utnyttet kapasiteten på operasjonsstuene like godt som de beste, påpeker Kosmo.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus