JFK-ekspert ser parallell mellom drapene på Kennedy og Palme

Klokka på taket av Texas School Book Depository viste 12.30 da Kennedy-kortesjen gjorde sin skjebnesvangre venstresving ved Dallas' Dealey Plaza 22. november 1963. En halvtime senere var USAs 35. president erklært død – og den vestlige verden ble aldri den samme.

– Drapet representerte et vannskille i historien, hevder Peter Landesman, tidligere New York Times-skribent og regissør av JFK-spillefilmen «Parkland», overfor NTB.

– Det markerte slutten på etterkrigstida og etterkrigskulturen. Der og da ble det moderne Amerika unnfanget, legger han til.

Peker på Oswald

I motsetning til enkelte av sine Hollywood-forgjengere vasser ikke Landesman rundt i konspirasjonsteoriene rundt Kennedys endelikt. Han går langt i å utpeke eksmarinesoldaten Lee Harvey Oswald som eneansvarlig for de tre patronhylsene som ble funnet i sjette etasje i skoleboklageret. Blant annet gjenskaper han et megetsigende arrestbesøk basert på politiutskrifter.

– Mennesker har gjerne vondt for å begripe at et så lite, ubetydelig vesen som Oswald kunne ta livet av den sannsynligvis største kjendisen i det 20. århundre. Misforholdet forvirrer folk og får dem til å reise stadig nye spørsmål, enda svaret er gitt, argumenterer Landesman.

Han mener det her er en klar parallell mellom drapet på John F. Kennedy i 1963 og drapet på Sveriges statsminister Olof Palme i 1986 – som Christer Pettersson tilsto og ble dømt, men senere frikjent, for.

– Det virker veldig likt. Også der snakker vi om en fremmedgjort liten fyllik. Men vi mennesker trenger mytologi. Vi trenger et slags rammeverk rundt hendelsene for å kunne forholde oss til dem.

Les mer: Få oversikt over drapet, drapsmannen og konspirasjonsteoriene

Så aldri bevis

Meningsmålinger indikerer at hele 70 prosent av amerikanere tror at andre enn Oswald til sjuende og sist sto bak. Landesman har imidlertid støtte hos William Evans, reporteren som snekret overskriften «Kennedy Slain on Dallas Street» i regionavisa Morning News, og som viet brorparten av pressekarrieren sin til å forfølge saken.

– Det er veldig usannsynlig at det skal ha vært noen sammensvergelse, det være seg av kommunister, cubanere eller mafia. Jeg har aldri sett noe bevis, sa Evans til NTB i 2008.

– I siste instans stoler du på menneskene som har vært tettest på. Blant dem finnes det ikke én person som trodde at dette var noe annet enn en gal mann – Oswald.

Les også: – De forteller ikke sannheten om JFK-drapet

Sterke scener

Demokraten John Fitzgerald Kennedy – født i Brookline, Massachusetts, 29. mai 1917 – var den yngste i presidentrekka da han ble innsatt i 1961. Selv om invasjonen i Grisebukta på Cuba og private eskapader hefter ved ettermælet, er det sin idealistiske og energiske reformpolitikk han blir husket for – i tillegg til sitt vinnende smil og sympatiske vesen.

«Parkland» (DVD-lansering i februar) skildrer dramaet som utspilte seg ved sykehuset ved samme navn, der både Kennedy og Oswald ble behandlet for skuddskader. En scene viser hvordan Jacqueline Kennedy brakte biter av ektemannens sønderrevne hodeskalle til legene under operasjonen.

– Jeg føler et betydelig ansvar her, sier Landesman til NTB under Toronto Film Festival. – Derfor er alt i filmen bygget på fakta.