Klomsæts anke om teledata avvist av Høyesterett

BEVIS: Telefonsamtaler til og fra Sigurd Klomsæts advokatkontor kan legges fram som bevis i retten når saken skal behandles av lagmannsretten. Foto: NTB scanpix
BEVIS: Telefonsamtaler til og fra Sigurd Klomsæts advokatkontor kan legges fram som bevis i retten når saken skal behandles av lagmannsretten. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyesterett har bestemt at lister over en del telefonsamtaler til og fra Sigurd Klomsæts advokatkontor kan legges fram som bevis i retten når saken skal behandles av lagmannsretten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en enstemmig avgjørelse presiserer Høyesteretts ankeutvalg at listene kan brukes, selv om telefonnumre som tilhører Klomsæts klienter ikke skal legges fram for retten, skriver Aftenposten.

Avgjørelsen er tatt i forbindelse med ankebehandlingen etter at Klomsæt ble frikjent av tingretten for å ha lekket bilder fra 22. juli-etterforskningen til mediene.

Les også: Klomsæt får ikke advokatbevillingen tilbake

Ifølge politiet vil utskriftene over mobilbruken til og fra Klomsæts kontor vise at det var kontakt mellom kontoret og tre journalister.

Klomsæt og hans forsvarer, advokat Arvid Sjødin, har sagt at utskriftene ikke kan føres som bevis fordi det både vil være et brudd på advokaters lovpålagte taushetsplikt og med journalistenes kildevern.

Også Norsk Redaktørforening har vært svært kritisk til at det er tatt beslag i mobilutskriftene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Klomsæt ga politi og domstoler flengende kritikk

Høyesteretts ankeutvalg slår imidlertid fast at det bare er telefonnumre som tilhører en klient, som etter straffeprosessloven ikke kan legges fram som bevis for retten.

«Med mindre det finnes andre begrensninger, kan den dømmende rett få opplysninger om de øvrige telefonnumre», heter det i kjennelsen.

Ankeutvalget avviser også at opplysningene må holdes skjult av hensyn til kildevernet.

«Den omstendighet at en journalist nekter å oppgi kilde, er selvsagt ikke til hinder for at påtalemyndigheten på annen måte finner fram til kilden», heter det i kjennelsen.