Forliket hjelper under en fjerdedel av asylbarna:Nye sjokktall: Færre enn én av fire asylbarn får søke om amnesti

Tidligere tirsdag offentliggjorde ABC Nyheter at kun 428 av 752 lengeboende asylbarn oppfyller kriteriene for å bli vurdert for amnesti av den påtroppende blåblå regjeringen.

Amnesti til de lengeboende asylbarna inneholdt nemlig en rekke betingelser i avtalen om «Engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier fra land med returavtale» som Venstre og KrF undertegnet med Høyre og Frp mandag kveld.

Fra få til færre

Nå kommer Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press med opplysninger som viser at situasjonen er langt verre sett fra asylbarnas ståsted:

Bare 176 av de 752 barna er aktuelle for overhodet å bli vurdert etter kriteriene de fire partiene ble enige om.

428 av asylbarna som har vært her i mer enn tre år, men har fått avslag på opphold, kommer fra land Norge har returavtale med.

Statsborgerskap fra land Norge har returavtale med, var ett av betingelsene de fire partiene satte for å gi amnesti og la barna bli trass i avslag.

Det kriteriet ble ikke oppfylt av 334 barna, ifølge opplysninger ABC Nyheter har fått fra Utlendingsdirektoratet, UDI.

Bakgrunn: Asylbarna som må ut av Norge

Mange søkte for sent

Nå påpeker Press at et annet av kriteriene vil utelukke mange flere av barna fra å søke:

Avtalen mellom de fire partiene forutsetter at asylbarna må ha søkt om asyl før returavtalen til deres hjemland ble inngått.

Dermed faller også 166 asylbarn fra Afghanistan, 38 fra Russland og 38 fra Irak utenfor amnestiet Venstre og KrF oppsummerte som en seier for sin politikk.

En returavtale med Afghanistan trådte i kraft i august 2008. Og samtlige barn fra Afghanistan som kunne vært aktuelle for amnesti etter utspillet fra de ikke-sosialistiske partiene, søkte om asyl etter den tid.

Det går frem av figur 2 i UDIs oversikt av mars i år.

Samme oversikt viser at 38 av barna fra Russland har ankommet etter at returavtalen dit trådte i kraft i desember 2008.

En tilsvarende avtale med Irak kom i stand 15. mai 2009. Og 38 av de irakiske barna på UDIs liste kom hit etter den tid.

Dermed gjenstår bare 24 prosent av barna for undersøkelse av det gjenværende kriteriet: At foreldrene har samarbeidet om å skaffe frem riktig identitet.

Les også: Siv Jensen: - Vi har oppnådd mye

– Vi så på regler, ikke tall

- Var dere klar over at engangsløsningen for de lengeboende asylbarna som dere fikk til, gjaldt så få av dem som dette, nestleder Dagrun Eriksen i KrF?

- Vi visste at vi ikke fikk fullt gjennomslag for kriteriene for denne engangsløsningen. Det viktige for oss var å få regler som sikrer behandlingen av asylbarn framover, sier hun til ABC Nyheter.

- Dette var så langt vi fikk Høyre og Frp med på. Det viktige for dem var å få med folk på å avklare sin identitet. Og det som ligger i avtalen, er at de kan begynne å gjøre det nå, selv om de ikke har medvirket før, legger Eriksen til.

- Men var dere klar over at så få av asylbarna med avslag kan komme med på dette «amnestiet»?

- Vi har ikke sett på tall, men regelendringer, sier Dagrun Eriksen.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra KrF.