Stuntyrket er slett ikke ufarlig
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Husker du stuntet?
* I «Å leve og la dø» (1973) hopper Roger Moores stuntmann Ross Kananga fra krokodille til krokodille som James Bond. Det er stuntmann Jerry Comeaux som svever over en politibil med speedbåt i samme film.
* I «Papillon» (1973) avløser stuntmann Dar Robinson skuespiller Steve McQueen når han hopper fra en klippe.
* I «Jakten på den forsvunne skatten» (1981) henger Indiana Jones, eller stuntmann Terry Leonard, under en bil i fart.
* I «Speed» (1994) hopper Keanu Reeves' karakter Jack Traven tilsynelatende mellom en bil og en buss i fart. Stuntet gjøres av stedfortreder Billy Morts.
* I «GoldenEye» (1995) gjøres James Bonds fallskjermhopp i åpningsscenen av Wayne Michaels.
Kilde: Wikipedia
Ville biljakter, eksplosjoner, kampscener og luftige fall. Det er slike scener fra film og TV som er stuntutøvernes viktigste arena.
Går det som John Smith Kabashi ønsker, blir det enda mer action i årene som kommer. Han er daglig leder for International Stunt Academy (ISA), en ettårig stuntutøverskole som åpner i Moss i høst.
– Hva som kreves av en stuntmann? Både fysikken og det teoretiske er viktig. Hodet må være på rett plass, sier Kabashi.
Men etter en liten tenkepause fortsetter han med et skjevt smil:
– Eller ... kanskje ikke helt på rett plass.
Les også: Dette blir Norges Oscar-kandidat
På audition
Vi treffer Kabashi under en av de siste auditionene før skolestart i oktober. Han har studert og notert mens deltakerne er testet i styrkeøvelser, balansering, hurtighet og fall på tjukkas.
– Aller helst kunne jeg tenkt meg å jobbe innen film. Men det er vanskelig å få jobb, og man tar det man får, sier Joachim Sundbø, én av de frammøtte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Norge gjøres det bare omkring to årsverk med stuntarbeid, anslår Pål Morten Hverven. Han driver Norsk Stuntgruppe og er daglig leder for Fiksern as, som arbeider med spesialeffekter. Norsk Stuntgruppe ble startet i 2003 og har i dag åtte utøvere i staben. Du har sett dem i filmer som «Max Manus» og «Nokas».
– Det er vanskelig å leve av dette yrket i Norge. Og man må jobbe med ulike ting, både TV, film og teater, sier Hverven.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Bonds undervannsbil solgt på auksjon
Stedfortreder
En stuntutdannelse gir opplæring i en rekke actionfylte disipliner. Fallteknikker, kampsporttrening, presisjonskjøring, pyroteknikk og våpenhåndtering er blant øvelsene som hjelper utøverne å fylle ulike roller på troverdig og trygt vis.
– Av og til får utøverne i Norsk Stuntgruppe filmroller. Men det vanligste er at vi dobler andre skuespillere. Da er det på med parykken, forteller Hverven.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jobben innebærer også å studere karakterer og kopiere væremåten og ganglaget til den du skal spille, sier Kabashi i ISA.
De spesialtrente stuntutøverne kommer på banen når skuespillernes oppgaver blir for farlige eller fysisk vanskelige. Det kan ligge mange timers og dagers arbeid bak ett enkelt stunt.
STUNTKVINNE: Stuntkvinnen Kitty O'Neil ble kalt inn da Wonder Woman skulle hoppe fra tolvte etasje i TV-serien fra 1970-tallet. Foto: Bettmann/Corbis/NTB scanpix
Actionscenene planlegges av en stuntkoordinator, som også har ansvaret for sikkerheten. Noen stunt kan lages slik at de ser mer dramatiske ut enn de faktisk er. Men stuntyrket er slett ikke ufarlig.
Under innspillingen av «Harry Potter og dødstalismanene» ble skuespiller Daniel Radcliffes stedfortreder alvorlig skadd.
Og Warner Bros fikk et søksmål mot seg etter at stuntmann Scott McLean skadet seg stygt i en feilslått bilscene i «Hangover 2».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Ray Dolby er død
Ny teknologi
Siden stuntmenn og -kvinner jobber mye i det skjulte, blir de naturligvis ikke like berømte som skuespillerne de stepper inn for.
Men noen skuespillere er kjent for å gjøre sine egne stunt.
Jackie Chan, som har spilt i en lang rekke actionfilmer siden 1970-tallet, gjør alt selv. Angelina Jolie, Tom Cruise og Daniel Craig skal også være blant dem som ofte tar saken i egne hender – når forsikringsselskapene tillater det.
Bruken av stuntutøvere i norsk film og TV har holdt seg stabil i mange år. Men stadig mer av det vi ser på skjermen er laget ved hjelp av datamaskiner. Kan avansert datagrafikk gjøre stuntyrket overflødig?
– Nei. Jeg mener tvert imot at datateknologien gir oss nye muligheter. For eksempel kan den få oss til å fly, fordi man kan fjerne vaiere, sier Hverven.
