Nei, du bør ikke bade når det lyner

PASS PÅ: Juli er lynmåneden fremfor alle, og de siste døgnene har det vært noen heftige tordenstormer. (Arkivfoto: NTB scanpix)
PASS PÅ: Juli er lynmåneden fremfor alle, og de siste døgnene har det vært noen heftige tordenstormer. (Arkivfoto: NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verken ute eller inne. Se hvorfor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om tordenvær:
  • Tordenvær oppstår når bakken er blitt tilstrekkelig varm og fuktig, varm luft stiger opp.
  • I høyere luftlag møter den kaldluft og danner ispartikler. Partiklene skaper statisk elektrisitet når de faller ned og møter bobler med raskt oppstigende luft. (Den vanligste forklaringen på hvordan den elektriske spenningen oppstår.)
  • Tordenskrallet kommer av at luften rundt lynet varmes hurtig opp og skaper sjokkbølger gjennom luften.
  • I våre områder går de fleste lyn inne i en sky, eller mellom skyer. Bare en mindre andel slår ned.
  • I Sør-Norge kan både 10 000 og 20 000 lynnedslag i døgnet regnes som normalt når værforholdene ligger til rette for det.
  • Norge ligger i utkanten av tordenværutsatte områder. I land som Polen og Tyskland blir folk drept av lynnedslag hvert år.
  • Varmere og våtere klima fremover betyr at nordmenn må belage seg på noe mer lyn og torden.

Heldigvis er det svært sjelden lynnedslag får fatale følger, men det kan likevel være verdt å være på vakt. Juli er lynmåneden fremfor alle, og de siste døgnene har det vært noen heftige tordenstormer.

Se grafikk av lynnedslag de siste døgnene på Sintefs nettsider.

Det spektakulære lys- og lydshowet er imidlertid ikke over. Er du klar? Og har du klargjort boligen din?

Slik sikrer du deg:

Et par enkle grep kan redde mye. Det aller enkleste, og kanskje mest innlysende, er å trekke ut støpsler og ledninger. Slik hindrer du at lynnedslag og overspenning ødelegger elektrisk utstyr, eller i verste fall forårsaker brann. De fleste hjem har jordfeilbryter, og har du ikke det, eller har du mistanke om at den ikke fungerer godt nok, bør du sørge for å sjekke dette så fort som mulig.

I tillegg bør du selvfølgelig også sørge for å ha nødvendig brannvernutstyr som røykvarslere, brannteppe og brannslange/brannslukkingsapparat tilgjengelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En rekke alarmselskaper tilbyr kombinerte innbrudds- og brannvarslingstjenester. Se vår pristest

Sannhet med modifikasjoner

Det er mange myter og påstander knyttet til lyn og torden. For eksempel at du ikke kan snakke i telefonen.

Myten om ikke å søke ly under et tre, er imidlertid sann.

– Lynnedslag slår helst ned i ting som rager i landskapet. Da er det bedre å bli våt. Faktisk kan det være en fordel. Hvis ulykken skulle være ute, kan et lynnedslag følge fukten utenpå deg i stedet for gå gjennom kroppen, og da kan du få mye mindre skader, sier Dahlslett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En paraply i tordenvær er like lite anbefalt som en golfkølle i lufta eller fiskestang i været.

Vanskelig avstand

Avstanden til tordenværet kan anslås ved telle sekunder mellom lysglimt og smell. Lyden beveger seg med en hastighet på 333 meter i sekundet, og tre sekunder betyr at tordenværet er én kilometer unna, seks sekunder betyr to kilometer og så videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du bør ikke gamble for mye på avstander hvis du ønsker å holde elektronisk utstyr intakt.

Et nedslag i en kraftledning kan gi overspenning i nettet en kilometer unna. Hvor stort skadepotensialet er, avhenger av hvor godt jordet det elektriske anlegget ditt er og om du har lynvern som tåler støyten, sier risikosjef Arild Juell-Andersen i If Skadeforsikring i en pressemelding.

For å unngå at overspenning ødelegger elektrisk utstyr, anbefales et overspenningsvern i sikringsskapet i tillegg til et finvern montert i nett- og strømuttak.

– Det tryggeste er å trekke ut av kontakten, men hvis du ikke har fått gjort det, kan du kan spare mange penger på å ha utstyret tilkoblet pluggbare lynvern. Velg da et FG-godkjent vern. De er beregnet for norske forhold, i motsetning til mange av de billigste typene, sier Juell-Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trekk ut internettkabelen i veggen også. Mange modem har tatt kvelden fordi eieren husket å dra ut pluggen til strømmen, men glemte nettkabelen.

Ti vanlige påstander om lyn:

1. "Det er farlig å svømme i vann." Ja, kom deg opp av vannet. Vann leder elektrisitet. Strømmen som treffer vannflata har 30.000-40.000 ampère som fordeler seg ut over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. "Det er tryggere i bilen enn i huset." Tja. Karosseriet i bilen fungerer som et metallbur som gjør at strømmen går utenpå i stedet for gjennom. Men huset gir sannsynligvis samme ’’bur-effekt’’.

3. "Det er farlig å ta et bad i badekaret." Ja, overspenningen som følger av et lynnedslag vil følge vannledningen i huset. Igjen, vann leder elektrisitet.

4. "Det er farlig å se på tv i tordenvær." Nei, ikke for mennesker så lenge du ser tv på normal titteavstand. Men fjernsynet lever en usikker tilværelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. "Det er farlig å snakke i telefonen." Ikke når du snakker i mobilen, men du frarådes å bruke fasttelefon i tordenvær. Overspenningen fra et nedslag kan nå ut i ledningen til røret du holder i.

6. "Det bør ikke stå under et tre." Stemmer. Lynnedslag søker høye punkter.

7. "Det er farlig å spille golf." Ja, av samme årsak som det er farlig å søke under et tre. I fjor ble tre tyske kvinner drept da lynet slo ned i et skur på en golfbane. Husk at en golfkølle i lufta er strømførende.

8. "Husk å dukke for kulelyn." Neppe. Kulelyn er ikke anerkjent som vitenskapelig fenomen på grunn av manglende dokumentasjon.

9. "Lyn slår oftere ned i menn." Ja, men det skyldes heller menns yrker enn at lynet går etter testosteron.

10. "Lynet slår aldri ned to ganger på samme sted." Sannsynligheten for å bli truffet to ganger i løpet av ett og samme tordenvær, er svært, svært liten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilder: SINTEF, If Skadeforsikring og Danmarks Meteorologiske Institut

Når lynet har slått ned

Lynet trenger ikke slå ned akkurat i din bolig for å gjøre skade. Det kan også forårsake store skader dersom det for eksempel slår ned i en stolpe med strømførende ledninger. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap har følgende tips til hva du bør gjøre når lynet har slått ned:

  • Bruk dine viktigste feilsøkingsinstrumenter: Syn, luktesans, hørsel og sunn fornuft
  • Test at alt elektrisk utstyr fungerer som det skal
  • Støy på radio og TV kan være tegn på skade
  • Sjekk stikkontakter, koblingsbokser, brytere og kabler for synlige skader. Misfarging og/eller brente flekker kan indikere skade. Kjenn også etter om utstyret er unormalt varmt.
  • Hold sikringsskapet lukket. Sjekk at det er tett og isolert rundt ledningene fra sikringsskapet.
  • Sjekk at skrusikringene er godt tilskrudd. Hvis sikringene er ubehagelig varme må du kontakte elektroinstallatør.
  • Sjekk indikatoren på overspenningsvernet.
  • Kontakt elektroinstallatør for å få sjekket det elektriske anlegget og for å få det reparert hvis du oppdager feil som for eksempel at du får elektrisk støt, lyset blinker, det lukter brent eller dersom du har sett gnister eller hørt knitring.